Psykologiske effekter av spiseforstyrrelser: En kompleks toveks relation

Spiseforstyrrelser og psykisk helse påvirker hverandre toveks: traum → spiseforstyrrelse; spiseforstyrrelse → psykisk lidelse. Tre hovedformer: bulimi (kast/kompensasjon etter spising), anoreksi (frykt for vektøkning, undervekt), overeting (episoder med masseinntak + perioder med restriksjon). Ca. 3,5 % kvinner, 2 % menn i USA har overeting (5–10 mill. totalt). Mørketall stor pga. skam/underrapportering.

Psykologiske konsekvenser

• Forvrengt kroppsbilde / selvoppfatning.
• Lav selvverdi, depresjon, angst.
• Tvangstanker/handlinger, personlighetsforstyrrelser (borderline, narcissistisk, unnvikende) – Aks II i DSM.
• Rusmisbruk som komorbiditet.

Behandling

Tverrfaglig: psykologer, leger, psykiatrere, rådgivere, ernæringsfysiologer. Kognitiv atferdsterapi (CBT), dialektisk atferdsterapi (DBT), familieterapi, medisiner (SSRI ved bulimi/depresjon). Tidlig innsats reduserer kronifisering.

Alle med spiseforstyrrelse bør søke hjelp – det er livsendrende, men behandelbart.