Amylodose (Abercrombies sykdom): Når proteiner bryter ned organer

Amylodose – historisk kalt Abercrombies sykdom, voksygt sykdom, eller lardaceøs degenerasjon – er en gruppe sjeldne tilstander der anormale proteiner (amyloid) avsettes i vev og organer, forstyrrer deres struktur og funksjon. Det er ikke én sykdom, men et felles patologisk fenomene med ulike underliggende årsaker.

Hva er amyloid?

Amyloid er misfoldede proteiner som aggregerer til uoppløselige fibriller (β-pleated sheet struktur). De motsetter seg nedbrytning, akkumulerer i extracellulært rom, trykker på celler, forstyrrer blodtilførsel og gir organer en voksaktig, gulbrun, gjennomsiktig utseende («bacon-lignende»).

Hovedtyper av amylodose (klassifisert etter protein)

Type	Protein	Årsak / Kontekst	Typiske organer
AL-amylodose (primær)	Lyske-kjede (immunoglobulin)	Plasmacelle-dysgrasi (MGUS, multipelt myelom)	Nyrer, hjerte, lever, nerver, tyktarm, hud
AA-amylodose (sekundær)	Serum amyloid A (SAA)	Kronisk inflammasjon (revmatisk artritt, IBD, tuberkulose, FMF)	Nyrer, lever, milt, tyktarm
ATTR-amylodose (transtyretin)	Transtyretin (TTR)	Arvelig (mutasjon) eller vildtype (aldersrelatert, > 70 år)	Hjerte (kardiomyopati), nerver (neuropati), ledd
Lokalisert	Diverse	Lokal produksjon (blære, lunge, hud, skjellehode)	Kun det berørte organet

Symptomer – avhenger av organ

• Nyrer: Proteinuri, ødem, nyrsvikt (tidlig og vanlig ved AL/AA).
• Hjerte: Restriktiv kardiomyopati → utmattelse, ødem, arytmi, synkope, høyt NT-proBNP. Viktig: lavt EKG-spenning i forhold til tykk vegg (paradoks).
• Nervesystem: Perifer neuropati (smerte, brønn, autonom dysfunksjon: ortostatisk hypotensjon, diaré/forstoppelse, erektil dysfunksjon).
• Levere/milt: Hepatomegali, miltforstørrelse (kan revne).
• Tyktarm: Diaré, malabsorpsjon, blødning.
• Hud: Purpura (øyenbryn), makroglossi (stor tunge), hudforandringer.
• Ledd: «Shoulder pad» tegn (amyloid i skulderledd), karpaltunnelsyndrom bilateral.

Diagnostikk – «Tissue is the issue»

1. Mistanke basert på symptomklynge (ekskl. hjerte + nyrer + neuropati).
2. Blod/urin: Fritt lyske-kjede (FLC), immunofiksering, NT-proBNP, troponin, SAA.
3. Syntigrafi (SAP-scintigrafi) – viser amyloidavsetning i hele kroppen (spesialisert sentre).
4. Biopsi: Bukspyttkjertel (høyest yield systemisk), mave (lett tilgang), nyrer, hjerte (høy risiko), fettvev (umbilikal/abdominal) – fargeres med Kongorødt → apple-grønn birifringens i polarisert lys = bekreftet amyloid.
5. Proteomisk analyse (massespektrometri) av biopsi for å bestemme type amyloid (AL, ATTR, AA, etc.) – avgjørende for behandling.
6. Gentesting ved mistanke om arvelig ATTR.

Behandling – rettet mot type

• AL: Kjemoterapi mot plasmaceller (bortezomib, cyklofosfamid, dexamethasone, daratumumab) → reduserer lyske-kjedeproduksjon. Stamcelletransplantasjon ved egnet.
• AA: Behandle underliggende inflammasjon (biologika, DMARDs, kolchisin ved FMF) → SAA synker → amyloid regresserer.
• ATTR: TTR-stabilisatorer (tafamidis, diflunisal) eller TTR-silencing (patisiran, inotersen, vutrisiran). Leverte-/hjertetransplantasjon ved end-stage.
• Symptomatisk: Diuretika (hjertesvikt), kompresjonsstrømper, kosttilskudd, smertebehandling, pacesaker.

Prognose

Avhenger av type, organpåvirkning og tidlig diagnose. AL med hjertepåvirkning: median overlevelse måneder uten behandling, år med moderne terapi. ATTR-vildtype: langsommere progresjon. Tidlig diagnose = bedre utfall.