Kronisk oppblåsthet: Vanlige årsaker og evidensbasert behandling
Hva er kronisk oppblåsthet?
Gjentatte eller persistente opplevelse av bukfordelning, svingende omfang, ofte med diskomfort/smerte. Definert (Rome IV) som ≥1 dag/uke siste 3 mnd med symptomdebut ≥6 mnd. Ofte funksjonell (ingen strukturell sykdom), men må utredes for organisk patologi.
Vanligste årsaker
1. Funksjonelle fordøyelseslidelser (hyppigst)
- Irritabel tarm syndrom (IBS): Smerte assosiert med avføring, endret avføringsmønster. Bløtning/bukkvisning vanlige. Rome IV kriterier.
- Funksjonell oppblåsthet: Oppblåsthet *uten* smertekrav. Visceral hypersenstivitet, alterert mikrobiom, fordøyelsesbevegelse.
- Funksjonell obstipasjon: Hardt, sjelden avføring, inkomplett tømming → gass/oppblåsthet.
2. Kostrelaterte
- FODMAPs: Fermenterbare oligo-, di-, monosakkarder og polyoler (hvete, løk, hvitløk, bønner, äppler, pærer, steinbiter, kunstige søtningsmidler). Lav-FODMAP diett gir 50–75 % symptomlindring ved IBS.
- Laktoseintoleranse: Primær (genetisk) eller sekundær. Diagnose: H2-pustetest.
- Fruktose-/sorbitolmalabsorpsjon.
- Celiaki: Alltid utelukke (anti-tTG IgA, total IgA, gastroskopi med biopsi).
- Luftsvelging (aerofagi): Rask spising, kuggummi, kulsyrt drikke, angst.
3. Organiske sykdommer (mindre vanlige, men kritiske å utelukke)
- Ovarialkreft (kvinnen >50 år med nydebutert persistente oppblåsthet – **CA-125 + ultralyd**).
- Kolorektal kreft (blod i avføring, vekttap, anemi – koloskopi).
- Pankreatisk insuffisens (steatoré, vekttap – fækale elastase-1).
- SIBO (Small Intestinal Bacterial Overgrowth) – H2/CH4 pustetest.
- Tarmobstruksjon (adeling, adherenser, tumor) – bilde (CT).
- Askites (levercirrhose, malignitet, hjerteinsuffisens) – klinisk + ultralyd.
Undersøkelsesstrategi (stegvis)
- Grundig anamnese (kost, avføring, vekt, blod, medisiner, familiekryss, red flags).
- Basale blodprøver: Hb, CRP, SR, TSH, kreatinin, elektrolytter, Ca, anti-tTG, Ca-125 (kvinner >50).
- Avføring: Kalprotektin (skiller IBS fra IBD), parasitologi, elastase.
- H2-pustetest (laktose, fruktose, SIBO).
- Bilde (ultralyd buk / CT) ved red flags, alder >50, anomali blodprøver.
- Gastroskopi / koloskopi ved alarmtegn (vektfall, anemi, blod, hereditt, alder).
Behandling (skreddersydd)
- Kost: Lav-FODMAP (under ernæringsfysiolog), identifiser trigger-mat, normaliser fiber (floyhuskjerneler), jevnlige måltider, tygg grundig.
- Medikamenter: Antispasmotika (mebeverin, hyoscin), probiotika (stammespesifikke evidens), rifaximin (SIBO/IBS-D), laksativa (PEG, bisakodyl) ved obstipasjon, linaklotid/plekanatid (IBS-C), simetikon (gass – begrenset effekt).
- Psykologiske: GI-spesifikk CBT, gut-hypnose (sterk evidens for IBS), mindfulness.
- Livsstil: Fysisk aktivitet, søvn, stressredusjon, røykeslutt.
Red flags – krever akutt utredning
- Uforklart vekttap >5 %.
- Blod i avføring / melena.
- Anemi (jernmangel).
- Feber.
- Familiehistorie: kolorektal kreft, IBD, ciliaki, ovarialkreft.
- Debut etter 50 år (eller 40 ved familiær belastning).
- Progressivt verre symptomer.
Kronisk oppblåsthet er ofte håndterbar med kost og livsstil, men *alltid* utredes for alvorlige underliggende årsaker først.
Tidligere:Levealder etter levertransplantasjon: Faktorer som påvirker overlevelse
Neste:PUPPP (Pruritic Urticarial Papules and Plaques of Pregnancy): Graviditetsutslett
