HPV og graviditet: Risiko, vorter og fødselsplanlegging

Human papillomavirus (HPV) er ekstremt vanlig – de fleste seksuelt aktive smittes en gang i livet. De fleste infeksjoner går over uten symptomer. I graviditet er risikoen for overføring til barnet svært lav, men det finnes viktige unntak knyttet til genitalvorter (kondylom).

HPV-typer og betydning

• Lavrisiko (HPV 6, 11): Forårsaker genitalvorter (kondylom) – ikke kreft
• Høyrisiko (HPV 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58...): Kan gi celleforandringer i livmorhalsen (CIN), som ubehandlet kan bli livmorhalskreft. Ingen vorter.

Graviditet og HPV

• HPV infeksjon alene (uten vorter) gir ingen økt risiko for abort, fosterfordøyelse, fødtidlig fødsel
• Ingen i utero-overføring (via blod/placenta) dokumentert
• Høyrisiko-HPV påvirker ikke fosteret direkte

Genitalvorter (kondylom) i graviditet

• Hormonendringer (østrogen/progesteron) + økt fuktighet -> vorter kan vokse raskere, bli større, flerre
• Behandling i graviditet er trygg: trykåse (TCA/TCA), fryse (flytende nitrogen), elektrokirurgi, laser, skjæring. Unngå podophyllin/imiquimod (teratogene)
• Indikasjon for behandling: store vorter som bløder, smerter, blokkerer fødselskanal, infiseres

Fødselsmåte og risiko for barn

Larynxpapillomatose (RRP – Recurrent Respiratory Papillomatosis): Sjeldent (ca. 1–4 per 100 000 levendefødte), men alvorlig: vorter i strupe/luftveier -> håndverk, stridor, livstruende obstruksjon, krever gjentatte kirurgiske fjerninger. Kan debutere måneder–år etter fødsel.

Oppfølging

• Cervixcytologi (HPV-test/PAP) etter retningslinjer – graviditet endrer ikke screeningintervall
• Vaksinasjon (9-valent HPV-vaksine) anbefales før graviditet / etter fødsel – ikke i graviditet (manglende sikkerhetsdata, men ingen skade vist)
• Partnerbehandling ikke nødvendig for HPV (vanlig, ofte asymptomatisk)

Med dagens vaksinasjonsprogram (gutter og jenter 7. klasse i Norge) vil fremtidige generasjoner se drastisk redusert HPV-relatert sykdom – også i graviditet.