Symptomer på diabetes insipidus

Diabetes insipidus – vannbalanseforstyrrelse, ikke sukker

Diabetes insipidus (DI) er en sjelden tilstand preget av evne mangelen til å konsentrere urin, med følgende kardinale symptomer:

• Polyuri: > 3 L/døgn (ofte 4–15 L), lav spesifikt tyngde (< 300 mOsm/kg).
• Polydipsi: Utsluktelig tørste, ofte preferanse for kaldt vann/is.
• Nykturi: Flere ganger/natten, sengevetting.
• Dehydrasjon: Tørr hud/munne, hudfold, hypotoni, forvirring – hvis inntak ikke holder tritt.

VIKTIG: Ingen sammenheng med diabetes mellitus (sukkersyke) bortsett fra navnet («diabetes» = strøm, «insipidus» = smaksloys, «mellitus» = honninglig).

Typer og årsaker

Type	Årsak	Eksempler
Sentral (neurogen)	Manglende ADH-produksjon (hypofyse/stalk)	Idiopatisk (~30 %), traumatisk hjerneskade, kirurgi (hypofyse), tumor (kraniofaryngeom, metastaser), infeksjon, sarkoidose, autoimmun
Nefrogen	Nyrer svarer ikke på ADH (V2-reseptor / akvaporin-2 defekt)	Arvelig (AVPR2, AQP2 gen), litium (hyppigst medikament), amilorid, hyperkalcemi, hypokalemi, obstruktiv uropati, sjægren
Dipsogen (primær polydipsi)	Forstyrret tørsteregulering (hypothalamus) → primært vanninntak	Psykose (skizofreni), skade, medicinering
Graviditetsrelatert	Placenta produserer vasapeptidase som bryter ned ADH	Ofte mild, transittør, 2.–3. trimester

Diagnostikk

1. Vekst kurve: Væskeinntak, diurese, urin-osmolalitet, serum-osmolalitet, natrium.
2. Vannfastingstest (vannavholdsprøve): Overvåket fasting til vekttap 3–5 % / serum-Na > 145 / osmolalitet > 295. Mål urin-osmolalitet. Deretter ADH (desmopressin) 2 µg IV/SC/nasal → måling urin-osmolalitet 60 min etter.
3. Tolkning:
   • Urin-osm < 300 før ADH + > 50 % stigning etter → Sentral DI.
   • Urin-osm < 300 før ADH + < 50 % stigning etter → Nefrogen DI.
   • Urin-osm > 600–800 før ADH → Primær polydipsi (eller partielt DI).
4. MR hjerne (hypofyse/stalk) ved sentral DI.
5. Genetisk testing ved mistanke om arvelig nefrogen DI.

Behandling

• Sentral DI: Desmopressin (DDAVP) – nasal spray, tablet, subkutan. Doser etter diurese/serum-Na. Overvåk hyponatremi (vannintoksikasjon).
• Nefrogen DI: Tiureter (hydroklortiazid + amilorid) paradoxalt reduserer diurese (volumdepletion → proximal resorpsjon). Lavt natrium/kost, NSAID (indometacin) som adjunkt. Unngå litium hvis mulig.
• Dipsogen DI: Behandle underliggende (psykose), vannrestriksjon (vanskelig), noe ganger desmopressin natt (nattlig polyuri).
• Graviditet: Desmopressin trygt (kategori B). Ofte økt behov 2.–3. trimester.

Leve med DI

• Alltid ha vann tilgjengelig, bær medisin.
• Medisinalarm (smykke/kort) – risiko for akutt hyponatremi ved overdosering desmopressin.
• Regelmessige kontroller (Na, osmolalitet, nyrefunksjon, benmassemasse ved tiureter).
• Svangerskap: Tett oppfølging.