Nevrofibromatose (NF1, NF2, Schwannomatose): Diagnose, symptomer og oppfølging

Nevrofibromatose er en gruppe genetiske lidelser som forårsaker vækst av tumører langs nerver. Det finnes tre hovedtyper: **NF1** (von Recklinghausens sykdom), **NF2** og **Schwannomatose**. De har forskjellige gener, symptomer, arvemønstre og prognose. Tidlig og riktig diagnose er avgjørende for riktig oppfølging og behandling.

Oversikt over de tre typene

Type	Gen	Arv	Hovedfunn	Vanlig debut
NF1	NF1 (krom. 17q11.2)	Autosomal dominant	Café-au-lait flekker, nevrofibromer, Lisch knuter, optiske gliomer	Barndom
NF2	NF2 (krom. 22q12.2)	Autosomal dominant	Bilaterale vestibularissvulster, meningiomer, ependymomer, katarkt	Ungdomsalder / tidlig voksentalder
Schwannomatose	SMARCB1, LZTR1	Ofte sporadisk, noen autosomal dominant	Multipelle schwannomer (IKKE vestibulære), kronisk smerte	Voksentalder

Diagnosekriterier og undersøkelsesprogram

NF1 (Mest vanlig – 1:3000)

Diagnose stilles klinisk (NIH-kriterier 1988, oppdatert 2021) – **≥2 av følgende**:

1. ≥6 café-au-lait flekker (>5 mm før pubertet, >15 mm etter)
2. ≥2 nevrofibromer (hud/kutis) ELLER 1 pleksiform nevrofibrom
3. Flekking i lysken/akselhule (Crowe's sign)
4. ≥2 Lisch knuter (iris hamartomer – ser ved lampemikroskop)
5. Optisk vei glioma (OPG)
6. Characteristiske benskader (sfenoid dysplasi, tibia pseudartrose)
7. Førstegrads slektning med NF1

Tilleggsundersøkelser: Øyeundersøkelse (årlig barn, 2–3 år voksne), MRI hjerne/ryggmarg ved symptomer, røntgen/MRI ved skelettmistanke, blodtrykk (pheochromocytom risiko), neuropsykologisk kartlegging (læringsvansker ~50 %).

NF2 (Sjeldnere – 1:25 000–40 000)

Kliniske kriterier (Manchester/Basel):

• Definert NF2: Bilaterale vestibularissvulster (på MRI) ELLER førstegrads slektning med NF2 + enten unilateralt vestibularissvulst ELLER to av: meningiom, gliom, svulst i ryggmarg, katarkt.
• Mistenkt NF2: Unilateralt vestibularissvulst < 30 år + ett annet funn.

Kjerneundersøkelser: MRI hjerne (med kontrast) – guldstandard for vestibularissvulster. Audiometri. Øyeundersøkelse (katarkt, retinal hamartomer). MRI ryggmarg (ependymomer, meningiomer).

Schwannomatose (Sjeldnest – 1:40 000–1,7 mill)

Klinisk diagnose (Ingen genetisk test med høy sensitivitet ennå):

• ≥2 ikke-intradermale schwannomer (bekreftet med biopsi/MRI), hvorav én med patologisk bekreftelse.
• INGEN bilateral vestibularissvulst på kvalitets-MRI.
• Ingen annen forklaring.
• Ofte: kronisk smerte (ofte utover svulstlokalisasjon), parestesi, svakhet.

Genetisk testing og prænatal diagnostikk

• NF1: Genetisk test (NGS/MLPA) bekrefter ~95 % av kliniske tilfeller. Prænatal (CVS/amniocentese) eller preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) mulig hvis familiemutasjon kjennes.
• NF2: Genetisk test bekrefter ~90 % (mosaicisme vanlig → lav sensitivitet i blod). Prænatal mulig.
• Schwannomatose: Testing for SMARCB1/LZTR1 fanger ~40–50 %. Ingen rutinemessig prænatal test.

Genetisk rådgiving er obligatorisk før testing – for å forstå konsekvenser, arv, reproduktive valg.

Differentiasialdiagnoser

• Legius syndrom (SPRED1-mutasjon) – ligner NF1 men ingen nevrofibromer/Lisch/OPG/benskader. Kun café-au-lait + flekking.
• Tuberøs sklerose – hypomelanotiske makler (ash-leaf), facial angiofibromer, renal AML, hjernesvulster (SEGA).
• Noonan syndrom / RASopatier – café-au-lait mulig, men andre fenotypiske trekk.
• Multipel nevrofibromatose uten systemisk påvirkning.

Oppfølging og behandling (Multidisiplinært team)

NF1

• Årlig klinisk kontroll (hud, nevrofibromer, blodtrykk, vekst, pubertet).
• Øyeundersøkelse hvert 1–2 år (OPG risiko barn).
• Neuropsykologisk oppfølging (ADHD, læringsvansker, autisme-spekter).
• Ortopedisk oppfølging ved skjelettavvik.
• Behandling: Kirurgi ved symptomatiske pleksiforme nevrofibromer / kompresjon. MEK-inhibitor (selumetinib) godkjent for uoperable pleksiforme nevrofibromer hos barn ≥2 år (2020).
• Malignant transformasjon (MPNST) risiko ~8–13 % – rask vekst, smerte, nevrologisk defekt = akutt MRI/biopsi.

NF2

• Årlig MRI hjerne + ryggmarg.
• Audiovestibulær oppfølging (hørsel, balanse).
• Behandling: Kirurgi (hjernenervfunksjon risiko), stereotaktisk stråling (Gamma Knife), bevacizumab (anti-VEGF) kan redusere vestibularissvulststørrelse og forbedre hørsel midlertidig.
• Kataraktoperasjon tidlig ved synsforstyrrelse.

Schwannomatose

• Smertebehandling er sentralt (multimodal: medisiner, fysioterapi, psykologisk støtte, intervensionell smertebehandling).
• Kirurgi ved symptomatiske schwannomer (risiko for nevrofunksjonstap).
• Stråling generelt unngås (risiko for malign transformasjon).

Prognose og livskvalitet

• NF1: Normal levealder for de fleste. Kvalitetliv påvirket av smerte, kosmetiske nevrofibromer, læringsvansker, estetiske bekymringer. Malignitet (MPNST, leukemi, brystkreft tidlig) er hoveddødsårsak.
• NF2: Progressiv hørselstap, balanseproblemer, flere operasjoner. Levealder noe redusert. Livskvalitet utfordret av døvhet, ansiktsparese, flere tumører.
• Schwannomatose: Kronisk smerte dominerer. Ingen kognitiv påvirkning. Levealder normal.

Nye behandlingshorisonter

• MEK-inhibitorer (selumetinib, binimetinib) for NF1 pleksiforme nevrofibromer.
• Bevacizumab og andre anti-angiogenika for NF2 vestibularissvulster.
• Terapier rettet mot mTOR/PI3K/AKT bane (vanlig nedstrøms i NF1/NF2).
• Gentering / genersetting (tidlig forskning).

Praktisk råd for pasienter og pårørende

1. Søk **nevrofibromatose-senter / ekspertteam** (i Norge: Oslo Universitetssykehus, Haukeland, St. Olavs, UNN).
2. Før **genetisk rådving** – for deg, barn, familieplanlegging.
3. Følg **oppfølgningsprogrammet** nøye – tidlig oppdagelse av komplikasjoner redder liv og funksjon.
4. Koble til **pasientforeninger** (NFN – Nevrofibromatoseforeningen i Norge) for støtte og oppdatert info.
5. Vær obs på **endringer**: rask vekst, ny smerte, nevrologiske symptom, synsendringer – kontakt lege umiddelbart.

Nevrofibromatose er livslange lidelser, men med riktig diagnose, strukturert oppfølging og moderne behandlingsmuligheter kan de aller fleste leve gode, meningsfulle liv. Kunnskap er makt – både for pasient og helsepersonell.