Blærespasmer: Årsaker, symptomer og behandlingsalternativer
Blærespasmer (detrusoroveraktivitet) er uvilkårlige, pludselige kontraksjoner i blæremuskelen som gir brå urintrang, ofte med urinlekkasje (trangsinkontinens). Kan være smertende og livskvalitetsreduserende.
Vanlige årsaker
- Urinveisinfeksjon (UVI): Irritasjon av urothelet → overaktivitet.
- Nevrologiske lidelser: Multippel sklerose, Parkinson, ryggmargsskade, hjerneslag (suprapontin).
- Postoperativt: Beckenkirurgi (hysterektomi, prostataektomi) → nerveskade.
- Medikamenter: Diuretika, kolinerge midler, opioider, alfa-blokkere.
- Livsstil: Koffein, alkohol, krydret mat, karbonaterte drikker, store væskemengder raskt.
- Kateterisering: Både langvarig (infeksjon/irritasjon) og korttids (blæretrening).
- Graviditet: Mekanisk press + hormonell påverkan.
Utredning
Anamnese, urinstatus/kultur, blodresidu (ultralyd), ev. urodynami (cystometri), cystoskopi (ekskludere tumor/stein).
Behandling – trinnvis
- Livsstil: Væskeregulering (1.5–2 L/dag, unngå store mengder om gangen), unngå irritanter (koffein, alkohol, citrus, krydder), blæretrening (planlagte toalettbesøk, gradvis forlengelse), bekkengulvtrening.
- Farmakologisk: Antimuskarinika (solifenacin, tolterodin, fesoterodin) – førstevalg. Beta-3-agonist (mirabegron) – færre bivirkninger (tørr munn, forstoppelse). Lokal østrogen (postmenopausale kvinder).
- Tredjelinje: Botulinumtoxin A injeksjon i detrusor (hver 6–9 mnd), sakral neuromodulasjon (InterStim), tibialis posterior nervestimulering (PTNS).
- Kirurgi: Augmentasjonscystoplasti (enterocystoplasti) – siste utvei.
Når henvises til urolog?
Ved feilet første linje, hemodaturi, recidiverende UVI, mistanke om nevrologisk sykdom, komplisert anamnese.
Tidligere:Cerebral blodstrøm (CBF): Hvordan hjernen regulerer sin egen blodforsyning
Neste:Pelger-Huet-anomali: Arvelig forandring av hvite blodlegemer – klinisk betydning
