Eosinofili: Årsaker, diagnostikk og behandling

Hva er eosinofili?

Eosinofili defineres som absolutt eosinofil-tall > 0,5 × 10⁹/L (eller > 500 celler/µL) i perifer blod. Eosinofile granulocytter er hvite blodceller involvert i allergisk inflammasjon, parasittbekjempelse og immunregulering. Persisterende eosinofili (> 6 mnd) med organskade kalles hypereosinofilt syndrom (HES).

Vanligste årsaker

Kategori	Eksempler
Allergi/atopi	Astma, atopisk eksem, allergisk rhinokonjuktivitt, matallergi, medikamentallergi (DRESS-syndrom), allergisk bronkopulmonær aspergillose (ABPA)
Parasittinfeksjoner	Helminter: Ascaris, Trichuris, ankylostom, Strongyloides, Toxocara (visceralis larva migrans), filarier, skistosomiasis. Protozoer: sjeldnere.
Lungesyke	Eosinofil astma, eosinofil granulomatose med polyangiitti (EGPA/Churg-Strauss), kronisk eosinofil pneumoni, Löfflers syndrom
Autoimmun/ systemisk	Systemisk lupus erythematosus, reumatoid artritt, inflammatorisk tarmsykdom, Sarkoidos
Hematologisk/neoplastisk	Akutt lymfatisk leukemi, kronisk eosinofil leukemi, myeloide neoplasier (PDGFRA/B/FGFR1-rearrangementer), lymfom, solid tumører (paraneoplastisk)
Medikamenter	Penicilliner, sefalosporiner, NSAID, allopurinol, PPI, antikonvulsiva (karbamazepin, fenytoin), biologika
Andre	Immunoglobulin-terapi, intravenøs jern, njuretransplantasjon (engraftment), adrenalsvikt

Klinisk tilnærming og diagnostikk

1. Anamnese: Allergi, astma, atopi, medisiner, reiser (tropiske parasitter), hudutslett, lungesymptomer, systemiske symptomer (feber, vekttapt, nattesvett).
2. Klinisk undersøkelse: Hud (eksem, urtikaria, angiødem), lunger (væsler, rales), hjerte, buk (hepatosplenomegali), lymfeknuter.
3. Basale prøver: CBC med diff (absolutt tall), CRP, IgE, lever/nyrer, urinstatus.
4. Spesifikke tester etter mistanke:
   • Allergi: Spesifikt IgE (Phadiatop), prick-test, FeNO.
   • Parasitter: Avføring x 3 (egg/larver), Strongyloides serologi, Toxocara serologi, eosinofil kationisk protein (ECP).
   • Lunge: Spirometri, reversibilitetstest, HRCT thorax, bronchoscopi/BAL (eosinofiler > 25 %).
   • Autoimmun: ANA, ANCA (EGPA), reumatisk panel.
   • Hematologisk: Blodutstrøk, cytogenetikk (FISH for PDGFRA/B, FGFR1, BCR-ABL1), benmargaspirat ved mistanke om klonalt forstyrrelse.
5. Organ-spesifikk utredning: Gjeldende symptomdirigert (ekko, GI-endoskopi, hudbiopsi).

Behandling

Primært: Behandle grunnleggende årsak.

• Allergi: Unngå allergen, inhalerte steroid (astma), topikal steroid (eksem), antihistamin, omalizumab (anti-IgE) ved alvorlig astma, dupilumab (anti-IL4R) ved atopisk dermatitt/astma/EGPA.
• Parasitter: Antiparasittika (albendazol, mebendazol, ivermectin, praziquantel) etter identifisert art.
• Medikamentell: Avsette mistenkt legemiddel.
• EGPA/ANCA-positiv vaskulitt: Kortikosteroider + sykdomsmodulerende (azatioprin, metotreksat, rituksimab, mepolizumab anti-IL5).
• HES/klonalt eosinofili: Tyrosinkinasehæmmere (imatinib ved PDGFRA/FGFR1-rearrangementer), hydroxyurea, interferon-alfa, mepolizumab/reslizumab/benralizumab (anti-IL5/IL5R).
• Symptomatisk: Kortikosteroider (prednisolon 0,5–1 mg/kg) for rask symptomalindring mens utredning pågår.

Oppfølging

Kontroller eosinofiltall, symptomer, bivirkninger av behandling. Ved persistens > 6 mnd eller organskade – henvisning til hematolog/lungespesialist/allergolog for HES-utredning.