Lysfølsomhet (fotofobi): Årsaker fra øyesykdommer til migrene og medikamenter
Lysfølsomhet (fotofobi) er ikke en sykdom i seg selv, men et symptom på en underliggende tilstand. Det fremstår som ubehag, smerte eller unngåelse av lys – fra sollys til skjermlys. Å finne årsaken er nøkkelen til riktig behandling.
Øyesykdommer (ofteste årsak)
- Uveitt (regnbuehinnebetennelse): Smerte, rødhet, lysfølsomhet, forverret syn. Ofte autoimmun (spondylartropati, sarcoidose, HLA-B27 relatert). Behandling: kortison (lokalt/systemisk), immunosupressiva.
- Keratitt (hornhinnabetennelse): Infeksjon (herpes simplex, bakterier, acanthamoeba ved kontaktlinser) eller skade. Intens smerte, lysfølsomhet, redusert syn. Behandling: antivirale/antibiotika øyedråper.
- Glaukom (akutt vinkellukkning): Plutselig økt øyetrykk, alvorlig smerte, kvalme, lysfølsomhet, halos rundt lys. Øyenødnød!
- Tørre øyne / Blefaritt: Forstyrret tærfilm → lysspredning → fotofobi. Behandling: tærfilmersättning, varme kompresser, øyelokkhygiene.
- Korneaerosjon / skade / kontaktlinser: Mekanisk skade gir smerte og lysfølsomhet.
Nevrologiske årsaker
- Migrene: Fotofobi er et kriterium for diagnose (ICHD-3). Forekommer i 80–90 % av anfall. Ofte før hovedpinen (prodromal). Behandling: triptaner, profylakse (beta-blokkere, topiramat, CGRP-antagonister), unngå triggere.
- Hjernehinnebetennelse (meningitt): Nakkestivhet, feber, fotofobi, forvirret bevissthet. Akutt nød!
- Subaraknoidal blødning: «Verste hodepinen i livet», fotofobi, nikkestivhet. CT akutt.
- Tumorer / höyintrakraniell trykk: Progressiv hodepine, fotofobi, kvalme.
Medikamenter og stoffer (vanlig, ofte over sett)
Mange legemidler dilaterer pupillen (mydriase) eller påvirker lyssensitivitet:
- Mydriatika (øyeundersøkelse): Tropikamid, siklopentolat, atropin – varer timer–dager.
- Antidepressiva (SSRI/SNRI/TCA), antiepileptika, antihistaminer, antipsykotika.
- Antibiotika: Tetracykliner, fluorokinoloner.
- Akne-medisiner (isotretinoin): Øker lyssensitivitet.
- Diuretika (tyazider), klorokvin.
- Stimulerende stoffer: Amfetamin, kokain, metamfetamin, koffein (høye doser).
- Skopolamin-plaster (sjøsyk): Mydriase.
- Kjemoterapi.
Hvis lysfølsomhet debuterer kort tid etter ny medisin → diskuter med lege om bytte/dosejustering.
Diagnostisk tilnærming
- Detaljert anamnese: Øyesmerte? Hodepine? Nye medisiner? Systemiske symptomer?
- Øyeundersøkelse: Spaltlampe, pupillreaksjon, øyetrykk, fundus.
- Nevrologisk undersøkelse hvis ingen øyefunn.
- Blodprøver / MRI / Lumbalpunktion ved mistanke om systemisk/nevrologisk årsak.
Behandling av symptomene (mens årsak avklares/behandles)
- Solbriller (polariserte, kategori 3) utendørs.
- FL-41 rosa/lilla filtrerende briller (spesielt ved migrene/fotofobi).
- Skjermfiltre / nattmodus / reduksjon av blått lys.
- Unngå flimmerende lys (gamle fluorescensrør).
- Lubrikerende øyedråper (uten konserveringsmidler) ved tørre øyne.
Når søke akutt hjelp
- Plutselig alvorlig øyesmerte + lysfølsomhet + redusert syn (glaukom, keratitt, uveitt)
- Hodepine + nikkestivhet + feber + fotofobi (meningitt)
- Etter hodeskade med forverrende bevissthet
Tidligere:Planlagt keisersnitt: Valg, medisinske indikasjoner og hva foreldre bør vite
Neste:Underernæringsscreening: Verktøy, scoring og hvordan det redder liv
