Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Underernæringsscreening: Verktøy, scoring og hvordan det redder liv

Underernæringsscreening: Verktøy, scoring og hvordan det redder liv

Underernæring hos innlagte pasienter er hyppig (20–50 % i sykehus), ofte oversett, og øker komplikasjoner, liggetid og dødelighet. En standardisert screening er det enkleste og mest kostnadseffektive verktøyet for å fange det tidlig.

Vanligste screeningverktøy

VerktøyMålgruppeKomponenterSkåring
MUST (Malnutrition Universal Screening Tool)Voksne, alle innleggelserBMI, uventet vekttap, sykdomseffekt på inntak0–2+ (lav, middels, høy risiko)
NRS-2002 (Nutritional Risk Screening)Sykehusinnlagte voksneBMI, vekttap, matintak, alvorlighetsgrad sykdom, alder > 700–7 (≥ 3 = risiko)
MNA (Mini Nutritional Assessment)Eldre (≥ 65 år)18 spørsmål (antropometri, global, kost, subjektiv)0–30 (< 17 = underernært)
STAMP (Screening Tool for the Assessment of Malnutrition in Paediatrics)BarnVekstkurve, matintak, sykdomRisikokategori

Hvordan screening gjøres i praksis

  1. Innleggelse: Screening innen 24 timer (ideelt innen 6 t).
  2. Målinger: Høyde, vekt (eller beregnet/rapportert), vekthistorikk (siste 3–6 mnd).
  3. Spørsmål: «Har du gått ned i vekt uten å ville?» «Har du spist dårlig siste uken pga. smerte/kløe/manglende appetitt?»
  4. Scoring: Legge inn i journal / EPJ. Automatisk varsling ved høy score.
  5. Tiltak: Lav risiko → ingen handling. Middels → kostveiledning, overvåking. Høy → henvisning til klinisk ernæringsfysiolog, medisinsk evaluering, kosttilskudd/tubenæring.

Hvorfor standardisering betyr liv

  • Objektiviserer: «Pasienten ser tynn ut» → Score 4 (høy risiko) → handling.
  • Sporbarhet: Alle faggrupper ser samme score, samme plan.
  • Kvalitetsindikator: Andel screenet, andel med handling ved høy score.
  • Økonomi: Hver underernært pasient koster sykehuset ekstra ~100 000 kr i forlengede opphold/komplikasjoner.

Spesielle utfordringer

  • Spiseforstyrrelser: Screening kan trigge angst. Bruk empati, forklar formål, involver psykolog/psykiater. Unngå vektfokus – fokusér på helse/næring.
  • Edem / ascittes: BMI feilaktig lavt/høyt. Bruk vekthistorikk, midjeomkrets, håndgrepsstyrke, bioimpedans.
  • Demens / kognitiv nedsattelse: Bruk informant (pårørende, pleier) + observasjon av måltidssituasjon.

Fra screening til behandling

Screening uten handling er ressursfordeling. Hver enhet bør ha rutine: «Hvis score ≥ X → henvisning til ernæringsfysiolog innen 24 t, kostplan innen 48 t, legeevaluering for medikamentøse årsaker (nausea, smerte, depresjon, infeksjon).»

Norsk anbefaling

Helsedirektoratet anbefaler MUST eller NRS-2002 for voksne, MNA for eldre. Alle sykehus har lokale retningslinjer basert på disse. Kommunale helsetjenester bruker ofte MNA-SF (kortversjon) ved hjemmesykepleie/bofellesskap.