Magekreft (gastroskopisk kreft): Risikofaktorer, symptomer og tidlig oppdagelse

Magekreft (mavecarcinom) er den femte vanligste kreftformen globalt og en av de mest dødelige pga. tidlig asymptomatisk forløp. I Norge diagnosticeres ca. 450 nye tilfeller årlig, hyppigst over 70 år, men oftener hos menn. Å kjenne risikofaktorer og varsle tegn er avgjørende for tidlig diagnose og overlevelse.

Hovedrisikofaktorer

Kategori	Faktorer	Evidens/kommentar
Infeksjon	Helicobacter pylori (WHO klasse 1 karsinogen)	Ansvarlig for ~ 90 % av ikke-kardia magekreft. Kronisk gastritt → atrofi → intestinal metaplasi → dysplasi → kreft (Correa-kaskaden). Eradikering reduserer risiko 30–50 % hvis gitt før atrofi/metaplasi.
Røyking	Aktivt og passivt	Dobler risiko. Dose-respons. Synkende risiko etter slutt (10–15 år for normalisering).
Kosthold	Høyt salt, røkt/pøklet/konservert kjøtt (nitrit/nitrat → nitrosaminer), lavt inntak av frukt/grønt (vitamin C, A, antioksidanter)	Salt skader mukosa, fremmer H. pylori. Nitrosaminer er karsinogene. Frukt/grønt beskyttende.
Alkohol	Tungt forbruk (> 3 enheter/dag)	Øker risiko for kardia-kreft (nær spiserør). Synergistisk med røyking.
Medisinske tilstander	Kronisk atrofisk gastritt (autoimmun), pernisiøs anemi, mavepolypper (adenomatøse), partiell mavereseksjon (Billroth I/II – biliøs refluks), Ménétriers sykdom	Øker risiko 3–10 ganger. Overvåking med gastroskopi anbefales.
Genetikk/familie	Førsteklasses slektning med magekreft (2–3 x risiko). Arvelige syndromer: HDGC (CDH1-mutasjon), Lynch, FAP, Peutz-Jeghers, Li-Fraumeni.	HDGC: profylaktisk totalgastrektomi ved CDH1-mutasjon.
Sosiodemografi	Menn > kvinner (2:1), eldre alder, visse etnisiteter (østasiatisk, latinamerikansk) – blandet genetikk/miljø.	Østrogen beskyttende (forklarer kjønnsforskel).

Symptomer – ofte sene

• Tidlig: ofte *ingen*. Noen: dyspepsi (magesmerte, mettethet, kvalme), appetittap, lett vekttap.
• Sen: Vekttap (uten forsøk), anemi (jernmangel – mikroskopisk blødning), dysfagi (forstoppelse ved kardia), oppkast (blod/kaffetygg), magesmerte som stråler til rygg, forstørret lever (metastaser), ascites, Virchows lymfeknute (supraklavikulær venstre).

Diagnostikk

1. Gastroskopi (EGD) med biopsi: Gullstandard. Visualiserer tumor, lokalisering, type (intestinal/diffus/Lauren-klassifisering). Biopsi bekrefter.
2. CT thoraks/abdomen/pelvis + MRI lever: Stadiebestemmelse (TNM).
3. Endoskopisk ultralyd (EUS): T-dypde, N-status (lymfeknuter).
4. PET-CT: Ved mistanke om fjernmetastaser.
5. Diagnostisk laparoskopi: Ved mistanke om peritonealkarosinomatose (radiologisk usynlig).
6. Biomarkører: CEA, CA 19-9, CA 72-4 – ikke spesifikke nok til screening, men nyttige for overvåking.

Behandling – stadieavhengig

Stadie	Behandling	5-år overlevelse
Tis (carcinoma in situ) / T1a (mukosa)	Endoskopisk reseksjon (ESD/EMR) – kurativt hvis lavrisiko (veldifferentiert, < 2 cm, ingen lymphovaskulær invasjon, ingen ulcerasjon).	> 90 %
T1b (submukosa) / T2–T4a (resektabel)	Kirurgi: total/subtotal gastrektomi med D2-lymfedisseksjon. Perioperativ kjemoterapi (FLOT: 5-FU/leukovorin, oksaliplatin, doksorubicin) – standard i Europa (FLOT4-studien).	30–60 % (avh. stadie)
T4b / stadium IV (metastatisk)	Systemisk terapi: kjemoterapi (FP/XP ± doksetaxel/irinotekan) + målrettet (trastuzumab ved HER2+, ramucirumab, nivolumab/pembrolizumab ved PD-L1+/MSI-H/dMMR). Palliasjon: stent, bestråling, ernæring.	< 10 % (median 10–14 mnd)

Overvåking og oppfølging

Etter kurativ behandling: gastroskopi 6 mnd, så årlig i 3–5 år. CT abdomen årlig 3 år. Ernæringsstatus (ofte dumping-syndrom, B12-mangel, jernmangel, væsktab). Psykososial støtte.

Forebygging

• H. pylori-eradikering ved påvist infeksjon (test-and-treat strategi i høyriske områder).
• Røykeslutt.
• Reduser salt, røkt/pøklet kjøtt. Øk frukt/grønt (5 porsjoner/dag).
• Moderat alkohol.
• Overvektredusjon.
• Familiehistorisk mistanke → genetisk rådgiving, ev. screening (EUS/gastroskopi fra 40 år eller 10 år før tidligste tilfelle i familien).

Magekreft er en «stille» fiende. Tidlig oppdagelse via gastroskopi ved persistente dyspeptiske symptomer (spesielt > 50 år, alarmer) reduserer dødeligheten markant. Kjenn risikoen din.