Akromegali: Når voksen vokser – hypofysen, veksthormon og behandling

Akromegali er en sjelden endokrin sykdom (3–4 per 100 000 innbyggere, presisjons 40–70 per mill.) forårsaket av overproduksjon av veksthormon (GH) hos voksne – etter at vekstfugene lukket. Ofte diagnostiseres det sent (gjennomsnitt 7–10 år fra symptomdebut) pga. smittsom gradvis utvikling.

Årsak: Nesten alltid hypofyseadenom

• > 95 %: Godartet hypofyseadenom (somatotrof adenom) som sekreterer GH autonomt. Ofte makroadenom (> 1 cm) ved diagnose pga. sen diagnose.
• < 5 %: Ektop GH-sekretion (pankreas, lunge, tymus – neuroendokrine tumorer) eller GHRH-sekreterende tumor (hypofysestalk / hypothalamus) som stimulerer hypofysen til GH-overproduksjon.

Fysiologisk kaskade

GH (fra hypofyse) → lever → IGF-1 (Insulin-liknende Vekstfaktor 1) → vevekst. Normal negativ tilbakemelding: Høy IGF-1 → somatostatin fra hypothalamus → henter ned GH. Ved adenom: autonom sekresjon, ignorerer tilbakemelding.

Kliniske tegn (utvikles over år)

Område	Endringer
Ansikt	Grovgjort trekk, prognati (underkjeve vokser frem), stor tung (makroglossi), forstørret nese, fordypte huderiller
Ekstremiteter	Større hender/føtter (skostørrelse øker), tykkere fingre, svullnad
Hud	Tykk, fet, svedig, hudmerker (acrokordoner), acanthosis nigricans
Indre organer	Forstørret hjerte, lever, milt, nyrer, tyktarm, prostata
Ledder	Artroose (tidlig, alvorlig), kammulnet, leddegikt
Nervesystem	Karpaltunnelsyndrom (både hender), perifer neuropati
Endokrin	Insulinresistens / type 2 diabetes (~30 %), hypogonadisme, tyreoideanomali
Søvn	Obstruktiv søvnapné (makroglossi, bløtvevsvulst i faringen) – 60–70 %

Diagnostikk

1. Screening: S-IGF-1 (alder/justert). Høy → sterk mistanke.
2. Bekreftelse: Oralt glukosbelastningstest (OGTT) 75 g glukose → GH skal supprimere < 1 µg/L (eller < 0,4 µg/L med moderne assay). Ved akromegali: GH faller ikke (paradoksalt stigning mulig).
3. Bilde: MRI hypofyse med kontrast – viser adenom (størrelse, invasjon, kaverøt seneblokkering).
4. Øyeundersøkelse: Synsfelt (bitemporal hemianopsi ved kiasma-press).
5. Kardiologi: EKO, EKG, 24-t EKG, NT-proBNP.
6. Søvnundersøkelse: Polysomnografi ved mistanke på OSAS.

Behandling – mål: Normalisere GH / IGF-1, redusere tumor, forebygge komplikasjoner

1. Transsfenoidal kirurgi (endoskopisk): Førstevalg ved mikro-/makroadenom. Remisjon (GH < 1 + normal IGF-1): 50–80 % (mikro), 30–50 % (makro). Komplikasjoner: CSF-lekkasje, hypopituitarisme, DI (ofte midlertidig).
2. Medisinsk behandling (ved restsyke / inoperabel / nekter kirurgi):
   • Somatostatin-analoga (SSA): Octreotid LAR / Lanreotid Autogel / Pasireotid (s.c. månedlig). Normaliserer IGF-1 i 50–60 %. Reduserer tumorvolum.
   • GH-reseptorantagonist: Pegvisomant (daglig s.c.) – blokkerer GH-effekt direkte. Høyest normaliseringsrate (90 %+), men ingen tumoreffekt. Kostbart.
   • Dopaminagonister (kabergolin): Lavere effekt, men billig, peroral. Brukes som add-on.
3. Strålebehandling (stereotaktisk / fraksjonert): Ved resttumor / medisinsk refraktær. Effekt forsinket (år). Risiko: hypopituitarisme, optisk skade, sekundærtumor.

Multidisciplinær oppfølging (livslang)

• Endokrinolog: GH/IGF-1, hypofysefunksjon, medisindose.
• Kardiolog: Kardiomyopati, arytmi, ventrikulær dysfunksjon.
• Pulmonolog / søvnmedisin: OSAS (CPAP).
• Reumatolog / ortoped: Leddegikt, karpaltunnel, ryggsmerter.
• Øyelege: Synsfelt, papilledema.
• Psykolog / pasientorganisasjon (Akromegali-foreningen): Livskvalitet, kroppsbilde, depresjon.

Prognose

Ved remisjon (normalisert IGF-1): Normal forventet levealder. Ubehandlet: 2–3 ganger høyere dødelighet (hjertekar, respiratorisk, kreft). Tidlig diagnose = mindre irreversibel skade (ledder, hjerte, ansikt).