Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Trombocytopeni hos barn: Årsaker, symptomer og behandling

Trombocytopeni hos barn: Årsaker, symptomer og behandling

Hva er trombocytopeni?

Trombocytopeni betyr lave blodplater (trombocyter) i blodet – definert som < 150 × 10⁹/L. Blodplater er avgjørende for koagulasjon (blodstilling). Ved lavt tall (< 20–50 × 10⁹/L) øker risikoen for spontan blødning; < 10–20 × 10⁹/L kan gi livstruende intern blødning (intrakraniell).

Vanligste årsak hos barn: Immun trombocytopeni (ITP)

Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) står for ~80 % av tilfeller hos barn. Immunsystemet produserer antistoffer mot egne blodplater (ofte mot GPIIb/IIIa), som fjernes i milten.

  • Akutt ITP: Ofte etter virusinfeksjon (EBV, CMV, influensa, parvovirus, nå også COVID-19). Debut typisk 2–6 år. Ofte selvbegrensende: 70–80 % helbreder innen 6 måneder uten behandling.
  • Kronisk ITP: Varer > 12 mnd. Mer vanlig hos eldre barn/tenåringer, piker. Krever ofte behandling.

Andre årsaker

  • Benmargssvikt/aplastisk anemi: Redusert produksjon (leukemi, myelodysplastisk syndrom, infeksjoner som parvovirus B19, medisiner, stråling).
  • Medikamenter: Antibiotika (trimetoprim-sulfametoksazol, vankomycin), antikonvulsiva (valproat), heparin (HIT), NSAID.
  • Infeksjoner: Sepsis, bacteriemi, virus (Dengue, Zika, HIV).
  • Forbruks-koagulopati (DIC): Alvorlig sykdom/sepsis.
  • Næringsmangel: B12, folat (sjelden isolert trombocytopeni).
  • Arvelige syndromer: Wiskott-Aldrich, MYH9-relatert, Bernard-Soulier (større plater, lavt tall).

Symptomer

  • Petechier (punktformige røde/purpura flekker, ikke blancherer) – typisk håndrygg, føtter, kropp.
  • Ekkyoser (større blåmerker) ved små traumer.
  • Neseblødning (epistaxis), tandkjøttblødning.
  • Menorrhagi (tyngre menstruasjon) hos pubertetsjenter.
  • Blod i urin/avføring.
  • Intrakraniell blødning (sjelden, < 1 %): Hodepine, oppkast, bevissthetstap, nevrologiske fokalsymptomer – AKUTT.

Diagnostikk

  1. Helblodtelling (CBC) med blodplater – bekrefter lavt tall, utelukker andre cytopenier.
  2. Blodutstrøk: Vurder platerstørrelse, morfologi, utelukke pseudotrombocytopeni (EDTA-artefakt).
  3. Ved typisk ITP-bilde (ellers friskt barn, isolert trombocytopeni, normal blodutstrøk) – ingen videre utredning nødvendig initially.
  4. Benmargaspirat: Ved atyppisk bilde (andre cytopenier, blastceller, store plater, hepatosplenomegali) eller før immunosuppressiv behandling.
  5. Virologi, immunologi, genetikk ved indikasjon.

Behandling

  • Observasjon (ingen behandling): Barn med ITP, blodplater > 20 × 10⁹/L, milde symptomer (kun petechier/lett blåmerker), god oppfølging. De fleste helbreder spontant.
  • Kortikosteroider (prednisolon 1–4 mg/kg/døgn i 4–7 dager): Førstevals ved symptomatisk/lavt tall (< 20 × 10⁹/L) eller blødning. Rask respons (2–5 dager).
  • IVIG (intravenøst immunglobulin 0,8–1 g/kg): Raskere økning (24–48 t), brukt ved alvorlig blødning, preoperative, eller steroidresistens. Dyr, bivirkninger (hodepine, aseptisk meningitt, hemolys).
  • Anti-D immunglobulin (Rh+ barn): Alternativ til IVIG.
  • Trombopoietin-reseptoragonister (eltrombopag, romiplostim): Ved kronisk/refrakter ITP. Langtidsbruk mulig.
  • Splenektomi: Kurativ for mange, men infeksjonsrisiko (encapsulerte bakterier). Utsettes til > 5–6 år ved mulig. Vaksinasjon (pneumokokk, meningokokk, Hib) + profylaktisk penicillin etter operasjon.
  • Rituksimab (anti-CD20): Ved refrakter ITP. God responsrate, men infeksjonsrisiko, hypogammaglobulinemi.

Råd til foreldre

  • Unngå kontaktidretter, trampolin, sykling uten hjelm ved blodplater < 50 × 10⁹/L.
  • Unngå NSAID (ibuprofen) – bruker paracetamol ved smerte/feber.
  • Tannlege: Informer om lavt blodplatetall ved tannbehandling.
  • Søk akutt hjelp ved: Hodepine som ikke gir seg, oppkast, forvirring, uvanlig søvnighet, alvorlig blødning som ikke stopper.