Infrapatellær bursitt (Prepatellær bursitt): Årsaker, symptomer og behandling

Hva er infrapatellær bursitt?

Infrapatellær bursitt er en betennelse i en av de to bursene (slimposer) som ligger under kneskålen (patella), i området rundt patellaseden. Ofte kalles tilstanden «prestekne» (prepatellar bursitt) eller «klatrerkne» (infrapatellær bursitt), avhengig av hvilken bursa som er rammet.

Anatomi – to burser under kneskålen

• Overfladisk (subkutan) infrapatellær bursa: Ligger ovenfor patellaseden, mellom seden og huden. Ofte rammet av direkte trauma (fall på kneet) eller gjentatt kneling.
• Dyp infrapatellær bursa: Ligger under patellaseden, mellom seden og tibia (skjenbenshodet). Ofte rammet av overbelastning (hopping, løping, klatring).

Burser er små, væskefylte poser som fungerer som «støtdempere» og reduserer friksjon mellom sener, muskler, bein og hud.

Årsaker og risikofaktorer

Mekanisk overbelastning (mest vanlig)

• Gjentatt kneling (teppeleggere, flisleggere, rørleggere, havearbeidere, elektrikere).
• Hoppede sport (volleyball, håndball, basketball, turne).
• Løping på hardt underlag, trapp trening.
• Tung løfting med dyp knébøy.

Direkte trauma

• Fall rett på kneet.
• Slag mot kneskålen (fotball, ishockey).

Infeksjon (septisk bursitt) – sjeldnere, men alvorlig

• Bakterier (ofte Staphylococcus aureus) trenger inn via hudskade over bursa.
• Tegn: Sterk oppsvelling, rødhet, varme, feber, generelt påvirket tilstand.
• Krever akutt legeundersøkelse og ofte antibiotika + drenering.

Systemiske tilstander

• Gikt, revmatisk artritt, SLE – kan gi bursitt som del av systemisk betennelse.

Symptomer

• Smerte på forsiden av kneet, rett under kneskålen. Forverres ved knébøy, kneling, trappgang, hopping.
• Oppsvelling – ofte synlig som en myk, elastisk boble under kneskålen (overfladisk bursitt) eller dypere svelging (dyp bursitt).
• Ømhet ved palpasjon over bursaen.
• Stivhet spesielt om morgenen eller etter hvile.
• Begrenset bevegelighet pga. smerte og svelging.

Viktig differentialdiagnose: Patellasedinopati (jumper's knee) gir smerte i seden (polen), mens bursitt gir smerte foran/under seden. MRI/ultralyd skiller dem.

Diagnostikk

• Klinisk undersøkelse (anamnese + palpasjon + bevegelighetstest).
• Ultralyd: Viser væskefylt bursa, svelget sener, ev. kalkdepot.
• MRI: Ved usikkerhet, mistanke om annen patologi (menisk, korsbånd).
• Blodprøver: CRP, leukocytter, urat (gikt), reumatiske markører hvis systemisk årsak mistenkes.
• Bursapunkjon: Ved mistanke om septisk bursitt – væske sendes til mikroskopi, kultur, krystaller.

Behandling – trinnvis

1. Konservativ (førstevalg, 4–6 uker)

• Relativ hvile: Unngå aktiviteter som provoser smerte (kneling, hopping, dyp knébøy).
• Kulde/ice: 15–20 min, 3–4 ganger daglig (aldri rett på huden).
• NSAID: Ibuprofen, naproxen, diklofenak (tabletter eller salve/gel) for smerte og betennelse.
• Kompresjon/knestøtte: Kan gi trygghet og redusere svelging.
• Fysioterapi: Styrking av kvadriceps (spes. VMO), gluteus medius, hamstrings. Fleksibilitetstrening. Biomekanisk analyse (fotstilling, løpeteknikk).
• Ergonomi: Knebiter/bursabeskyttelse ved kneling. Justering av arbeidspllass.

2. Invasiv konservativ (ved svikt på pkt. 1)

• Bursapunkjon + kortisoninjeksjon: Væske dreneres ut, depottsteroid (f.eks. triamcinolon) injiseres. God effekt, men risiko for hudatrofi, despigmentering, senerøkkelse (sjelden). Maks 2–3 injeksjoner.
• Plasma-rik plasma (PRP): Eksperimentelt, visse studier viser effekt.

3. Kirurgi (siste utvei, <1% av tilfeller)

• Bursektomi: Kirurgisk fjerning av bursaen (artroskopisk eller åpen).
• Indikasjon: Kronisk smerte/svelging uansett 6 mnds konservativ behandling, residivert septisk bursitt, mekanisk blokkade.
• Rehabilitering 4–8 uker. God prognose, men risiko for rekurrens (ny bursa kan danne).

Forebygging

• Bruk knebiter (certifiserte, EN 14404) ved kneling-arbeid.
• Varme opp grundig før trening.
• Styrk kvadriceps og gluteer jevnlig.
• Unngå plutselig økning i treningvolum/intensitet (>10% pr. uke).
• Vektkontroll – overvekt øker belastningen på kneledd markant.

Prognose

De allerfleste (<90%) blir symptomfrie med konservativ behandling innen 6–12 uker. Tidlig intervensjon og aktivitetsmodifisering er nøkkelen. Gjentatte episoder tyder på at biomekanikken eller arbeidsmetoden må justeres permanent.