Dyp psykose: Total realitetsflukt, akutt håndtering og forebygging

Dyp psykose (akutt psykose) er en tilstand med total realitetsflukt: hallusinasjoner og vrangforestillinger erstatter helt normal tenkning, planlegging og sosialt samspill. Pasienten er ikke lenger i stand til å fungere eller kommunisere meningsfullt.

Utløsere og forløp

• Ofte forutgått av uker/måneder med eskalerende psykisk stress (depresjon, bipolar lidelse, schizofreni, demens).
• Akutt utløser: sensoriske inntrykk (lyd, lukt) knyttet til tidligere trauma, eller uunngåelig stressor.
• Kan være midlertidig (timer–dager) eller overgå i kronisk psykotisk forløp.

Akutt fasen: Håndtering av vold og isolasjon

• Pasient føler total isolasjon, kan ikke kommunisere.
• Terapi: speiling av pasientens tale/atferd for å skape kontakt ("validation").
• Medikamenter: Antipsykotika (haloperidol, olanzapin, risperidon) + benzodiazepiner for roing.
• Fysiske begrensninger (belte/isolering) kun som siste utvei ved fare for selv/andre.
• Ofte nødvendig innleggelse på psykiatrisk avdeling (tvangslov ved fare).

Re-entry-fasen

Når psykosen avtar: pasienten må integrere "den andre verden" med virkeligheten. Ofte vanskelig, konfrontasjonsfylt, risiko for ny vold. Støtte, struktur, lavstimulerende miljø, gradvis realitetsorientering.

Forebygging ved kjente risikopasienter

• Fast medisinasjon (antipsykotika, stemningsstabilisatorer) – mest episoder knyttet til bortfall i medisiner.
• Psykoedukasjon: kjenne egne varsler (prodromal fase).
• Krisplan: hvem ringe, hva ta, hvor gå.
• Unngå rusmidler (cannabis, amfetamin triggere psykose).