EKG-avledninger – typer, plassering og hva de måler

Et elektrokardiogram (EKG/EKG) registrerer hjertets elektriske aktivitet via elektroder (avledninger) plassert på kroppen. En standard 12-avlednings-EKG gir 12 ulike «vinkler» på hjertets elektriske vektor, avgjørende for diagnostikk.

Prinsipper

Hjertets depolarisering/repolarisering skaper elektriske strømmer. Elektroder på huden fanger potensialforskjeller. Hver avledning representerer en vinkel (vektor) mellom to punkter. Sammen gir de et 3D-bilde av hjertets elektriske akse.

De 12 standardavledningene

Limb-avledninger (6 stk) – frontalfelt

• I, II, III (Einthovens trekant): Måler mellom armene og venstre bein.
• aVR, aVL, aVF (Goldbergers augmenterte unipolaire): Måler mot en indifferens-elektrode (Wilson's central terminal).

Brystavledninger (6 stk) – horisontalfelt (V1–V6)

Plassert over venstre ventrikkel for å måle horisontale vektorer:

• V1: 4. ribbetween, høyre side av sternum.
• V2: 4. ribbetween, venstre side av sternum.
• V3: Mellom V2 og V4.
• V4: 5. ribbetween, midtskuldrelinje.
• V5: Samme nivå som V4, forre akcellinje.
• V6: Samme nivå, midtakselinje.

Reduserte avledningssett

• 3-avledning: Ofte brukes ved overvåking (f.eks. RA, LA, LL). Gir begrenset diagnostikk, god for rytmeovervåking.
• 5-avledning: Legger til to brystavledninger (ofte V1 og V5/V6) for bedre isekemi-deteksjon.

Klinisk betydning

Hver avledning «ser» på et bestemt hjerteterritorium. F.eks. V1–V4 = septum/anteriort vegg (LAD), II, III, aVF = inferior vegg (RCA), I, aVL, V5–V6 = lateralt vegg (LCX). Systematisk tolkning av alle 12 er nødvendig for sikker diagnose av isekemi, arytmier, hypertrofi, elektrolytforstyrrelser mv.

Riktig hudforberedelse (rense, eventuelt raking) og korrekt plassering er essensielt for kvalitetssikrede resultater.