Postmenopausalt osteoporose – årsaker, forebygging og behandling

Postmenopausalt osteoporose er den vanligste formen for benskjørhet, og skyldes østrogenmangel etter overgangsalderen. Østrogen beskytter beinet ved å hemme osteoclaster (celler som bryter ned bein). Nivået faller drastisk ved menopausen, og benresorpsjonen overstiger beindannelsen – beinet blir porøst og skjørt.

Konsekvenser

• Økt risiko for brudd (håndledd, hofte, ryggvirvler).
• Dårligere heling etter brudd.
• Høydeinnbøyning, ryggsmerter, «kvifor» (kyfose).

Forebygging – livslang innsats

Kalsium og D-vitamin

1000–1200 mg kalsium daglig (kost + ev. supplement) + 20–40 µg D-vitamin for oppptak. Fordel kalsium på flere måltider for best mulig absorpsjon.

Belastningstrening

Gåtur, løping, hopp, styrketrening 3–4 ganger/uke bygger og bevarer benmassen. Balanseøvelser reduserer fallrisiko.

Livsstil

Røykeslutt, moderat alkoholinntak, unngå lavenergiforbruk.

Medikamentell behandling (ved diagnosticert osteoporose/høy risiko)

• Bisfosfonater (alendronat, risedronat): Førstevalg, hemmer benresorpsjon.
• Denosumab (Prolia): Monoklonalt antistoff, sprøyte 2 ganger/år.
• Hormonbehandling (HT/MHT): Kan brukes tidlig etter menopausen ved symptomer + osteoporose, men vektet mot risiko (brystkreft, trombe).
• Teriparatid/Abaloparatid: Anabole, bygger bein – reservert alvorlige tilfeller.
• Romosozumab: Nyere anabolt middel.

Diagnostikk og oppfølging

DXA-skanning (T-score ≤ -2.5 = osteoporose). FRAX-kalkulator vurdere 10-års bruddrisk. Kontroll-DXA etter 1–2 år behandling.

Tidlig innsats – allerede før menopausen – gir best mulig beskyttelse mot brudd senere i livet.