Senil osteoporose (type II): Benntap hos eldre – forebygging og behandling

Senil osteoporose, eller type II osteoporose, er benntap som utvikler seg sent i livet – typisk etter 70 år. Den skiller seg fra postmenopausalt osteoporose (type I) ved at den rammer *både* kortikalt (kompakt) og trabekulært (svampaktig) bein, og at hovedårsaken er aldersrelatert nedgang i vitamin D- og kalsiumomsettering.

Hvorfor skjer det?

Med alderen produserer nyrene mindre aktivt vitamin D (kalcitriol). Lavt vitamin D → dårlig kalsiumopptak i tarmen → lave blodkalsiumnivåer → paratyroideahormon (PTH) stiger → bein brytes ned for å frigjøre kalsium. Resultat: progressivt benntap, økt bruddrisek (høfte, rygg, håndledd).

Diagnostikk

• DXA-skanning (bentetthetsmåling) – T-score ≤ -2.5 bekrefter osteoporose.
• Rygg-røntgen kan vise kompresjonsbrudd (ofte stille).
• Blodprøver: kalsium, vitamin D (25-OH-D), PTH, njrefunksjon, benomsetningsmarkører.

Behandling

• Vitamin D: 800–2000 IE/dag (målt blodnivå styrer dose).
• Kalsium: 1000–1200 mg/dag totalt (kost + eventuelt tilskudd).
• Legemidler ved høy risiko: Bisfosfonater (alendronat), denosumab, teriparatid (anabolt) – vurdert av lege.
• Fallforebygging: Fjern løsetepper, god belysning, håndtak på trapp/toalett, sko med god grep, balansetrening (Tai Chi, fysioterapi).
• Livsstil: Røykeavvenning, maks 10–15 enheter alkohol/uke, vektbærende trening 3×/uke.

Arv og tidlig forebygging

Benmassemaksimum oppnås ca. 30 år. Unge med familiehistorie bør optimalisere peak bone mass: nok kalsium/vitamin D, trening, unngå røyke/alkohol. Det er den beste «pensjonsforsikringen» for skjelettet.