Senile plakker: Amyloid-beta i Alzheimers sykdom

Hva er senile plakker?

Senile plakker (amyloidplakker) er ekstracellulære avleiringer av amyloid-beta (Aβ) peptider i hjernen. De er et patognomonisk funn ved Alzheimers sykdom (AD), men forekommer også ved normal aldring og andre nevrodegenerative sykdommer (f.eks. cerebral amyloid angiopati).

Dannelse og patofysiologi

Aβ er et fragtpeptid fra amyloid precursor protein (APP). Ved AD skjer misfolding og aggregering til oligomere (mest toksiske), deretter fibriller og plakker. Plakkene:

• Forstyrrer synaptisk funksjon og neuroplastisitet.
• Utløser nevroinflammasjon (mikroglia, astrocytter).
• Kan fysisk komprimere nevroner og kars.
• Korrelerer dårlig med kognitiv svikt alene; neurofibrillære snorer (tau) korrelerer bedre.

Diagnostisk betydning

• Obduksjon: Gullstandard (CERAD-kriterier, Braak-stadiering).
• Biomarkører i vivo: Aβ42 lav i CSF, positiv amyloid-PET (florbetapir, flutemetamol). Brukes i forskning og klinisk ved atypisk presentasjon.
• Bioptisk: Hjernebiopsi utføres sjeldent diagnostisk pga invasivitet.

Forskning og terapeutiske mål

• Anti-amyloid antistoffer (aducanumab, lecanemab, donanemab) viser reduksjon av plakkebelastning og moderat klinisk effekt i tidlig sykdom. Godkjent i USA (FDA accelerert), kontroversielt i EU/EMA.
• BACE-hæmmere (reduksjon av Aβ-produksjon) mislyktes pga bivirkninger.
• Forebygging: kardiovaskulær helse, sød, kognitiv trening, søvn kan påvirke amyloid-akkumulering.

Klinisk kontekst

Plakker alene gir ikke diagnose. AD diagnostiseres klinisk (kognitiv svikt, funksjonstap) + biomarkørstøtte. Plakker kan være tilstedeværende 10–20 år før symptomer (preklinisk AD).