Diaré etter mat: Årsaker fra matforgiftning til matintoleranse

Diaré som debuterer kort tid etter måltid (minutter til timer) er en vanlig klage. Årsakene er mange – fra akutt infeksjon til kroniske fordøyelseslidelser. Nøkkelen til riktig håndtering er å skille mellom *akutt, selvlimitert* og *gjentakende/kronisk* diaré.

Akutt infeksjonsmessig diaré (matbåren sykdom)

Erreger	Typisk kilde	Inkubasjonstid	Symptomer	Varighet
Staphylococcus aureus (enterotoksin)	Kremfylte bakverk, kjøtt, salater (lagret feil temp)	1–6 timer	Kast, kvalme, diaré (ofte uten feber)	6–24 timer
Bacillus cereus (emisk type)	Ris, pasta (lagret feil temp)	1–6 timer	Kast, diaré	6–24 timer
Clostridium perfringens	Kjøtt, gryteretter (avkjølt sakte)	8–16 timer	Diaré, magekramper (sjelden kast)	12–24 timer
Salmonella spp.	Rått egg, fjærkre, urenset grønnsaker	6–72 timer	Diaré, feber, kramper	3–7 dager
Campylobacter	Rått fjærkre, urenset melk, vann	2–5 dager	Diaré (ofte blodig), feber, smerte	3–7 dager
E. coli (EHEC O157:H7)	Understekt burgere, urenset salat, rå melk	3–8 dager	Blodig diaré, HUS-risiko (barn/eldre)	5–10 dager
Norovirus	Skalldyr, ferdigmat, person-person	12–48 timer	Kast, diaré, feber, kroppssmerter	1–3 dager

Behandling: Væske/elektrolyt-erstatting (ORS), loperamid (kun ved vannig diaré *uten* feber/blod), unngå antibiotika medmindre påvist bakteriell årsak + alvorlig sykdom.

Matintoleranser (ikke-immunologisk)

• Laktoseintoleranse: Manglende lactase → fermentering i tykktarm → gass, bløtning, diaré 30 min–2 t etter melkeprodukter. Løsning: Laktosefri produkter, lactase-tabletter, fermenterte produkter (yoghurt, kefir).
• Fruktoseintoleranse / fruktose-malabsorpsjon: Redusert GLUT5-transportør → fermentering. Finnes i frukt, honning, sirap, ISM (høyt fruktose maissirup), søtsaker. Diaré, bløtning.
• Sukkeralkoholer (polyoler): Sorbitol, mannitol, xylitol, maltitol (sukkerfrie produkter, tyggegummi, visse frukter som æpler, pærer, steinfrukt). Osmotisk diaré.
• Histaminintoleranse: Redusert DAO-enzym → reaksjon på fermentert mat (ost, vin, skinke, sauerkraut) – diaré, hudutslett, hodepine.

Kroniske fordøyelseslidelser med postprandial diaré

• IBS (Irritabel tarm syndrom) – D-type / M-type: Magekramper + diaré/forstoppelse assosiert med avføring. Rome IV-kriterier. Trigger: FODMAPs, stress, hormoner.
• Celiaki: Glutenindusert autoimmun enteropati. Diaré, vektap, jernmangel, ødem. Diagnose: Anti-tTG IgA + biopsi (duodenum) *før* glutenfri kost.
• IBD (Crohn, ulcerøs kolitt): Blodig diaré, smerte, feber, vektap, ekstraintestinale manifestasjoner. Kalprotektin >250 μg/g → koloskopi.
• Biletyre-diaré (BAD): Ilial reseksjon / ileitt / idiopatisk → biletyrer når tykktarm → sekrektorisk diaré. Behandling: Kolestyramin / kolesevelam.
• Pankreatisk insuffisiens: Steatoré (fet, glødende, dårlig luktene avføring), vektap. Fekal elastase-1 <200 μg/g. Pankreatin-substitusjon.
• Dumping-syndrom (etter magesekseksjon / gastrektomi): Rask tomming → osmotisk diaré + vasomotoriske symptomer (svette, hjertetak, svimmelhet) 15–30 min etter måltid.

Medikamenter som gir diaré

• Antibiotika (AAD – antibiotic-associated diarrhea, *C. difficile* risiko)
• Metformin (vanlig, doseavhengig)
• Mg-holdende antacida, PPI (langtid)
• SSRI, SNRI
• Kjemoterapi, immunterapi

Red flags – søk lege

• Blod i avføringen (friskt rødt eller mørk/tyrksos)
• Feber >38,5 °C
• Tegn på dehydrasjon (tørr munn, lite urin, svimmelhet)
• Smerte som ikke går av etter avføring
• Vektap uten forklaring
• Diaré >2 dager (voksne) / >24 t (barn/eldre) uten bedring
• Ny debut hos >50 år (utelukk kolorektal kreft)
• Immunsupprimert

Diagnostisk tilnærming

1. Anamnese: Tidspunkt i forhold til mat, reisestyre, antibiotika, medisiner, kostholdsdagbok.
2. Klinisk: Hydrasjonsstatus, bukkpalpasjon.
3. Stolpeprøver: Kalprotektin (screening IBD), fekal elastase, *C. difficile* toksin, parasitt-PCR, bakteriologisk dyrking (ved feber/blod/varighet).
4. Blod: CRP, Hb, jernstatus, B12, folat, skjoldbrusk, elektrolytter, celiaki-serologi (anti-tTG IgA + total IgA).
5. Hydrogen-andeanalyse (laktose/fruktose/SIBO) ved mistanke.
6. Endoskopi/koloskopi ved alarmtegn / varighet >4 uker / alder >50 år.

Konklusjon

Diaré etter mat er ofte akutt og selvlimitert (virus, bakterietoksin), men gjentakende episoder krever systematisk utredning for matintoleranser (laktose, fruktose, FODMAPs), celiaki, IBD, medikamenter eller malignitet. Kostholdsdagbok og timingt i forhold til måltid er de viktigste verktøyene for pasienten selv.