Revmatisk feber: Årsaker, symptomer og behandling
Revmatisk feber er en autoimmun reaksjon som kan oppstå etter en streptokokkinfeksjon i halsen (streptokokk-halsbetennelse), spesielt hvis den ikke behandles med antibiotika innen 20 dager. Sykdommen rammer ledd, hjerte, hud, nervesystem og hjerne. Den er mest vanlig hos barn under 15 år, men kan forekomme i alle aldre.
Forekomst
Før antibiotika var revmatisk feber vanlig. I dag er den sjeldnen i vestlige land, men fortsatt utbredt i fattige områder med begrenset tilgang til medisinsk behandling. Ca. 3 % av personer med ubehandlet streptokokk-halsbetennelse utvikler revmatisk feber. Arv spiller en rolle for sårbarhet.
Symptomer (Jones-kriterier)
Diagnose stilles ofte basert på kombinasjon av tegn:
- Leddbetennelse (store ledd, vandrende smerter)
- Feber
- Tretthet, kortpustethet, brystsmerter (hjertebetennelse)
- Rosa, ringformet utslett på armer/ben (erythema marginatum)
- Små, smertefrie knuter under huden (subkutane noduler)
- Uvanlige hjerterlyder (klappfeil) ved avlytning
- Koreakomplikasjoner (ucontrollerte bevegelser, koordinasjonstap)
Behandling
Det finnes ingen kur, men tosidig behandling gir god symptomkontroll:
- Antibiotika (penicillin) for å utrydde eventuelle rester av streptokokker og forebygge gjentakelse – ofte livslang profylakse.
- NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske) for å redusere betennelse og lindte smerter.
- Sengehvile i akuttfase.
Komplikasjoner og forebygging
Ubehandlet kan revmatisk feber føre til varig hjerteklappskade (revmatisk hjertesykdom), hjertesvikt og nevrologiske utfall. Forebygging er nøkkelen: tidlig og fullstendig antibiotikabehandling av streptokokk-halsbetennelse.