Begrepet «liten blære» er en pasientbeskrivelse, ikke en anatomisk diagnose. Det henviser til overaktiv blære (OAB) med symptomer: urgens (plutselig, sterk trang), hyppig mikting (>8 ganger/døgn), nykturi (≥2 ganger/natt), med eller uten urgensinkontinens (UUI). Blærens anatomiske volum er ofte normal; det er detrusorfunksjonen som er forstyrret.
| Tilstand | Mekanisme | Nøkkeltrekk |
|---|
| Urinveisinfeksjon (UVI) | Inflammasjon sensibiliserer blære | Dysuri, hyppighet, akutt debut, positiv urinstix/dyrking |
| Blæresten | Mekanisk irritasjon, obstruksjon | Smerte, hematuri, kolikk, kan gi urinretensjon |
| Blæretumor | Mukosainfiltrasjon, blødning | Smerteløs makroskopisk hematuri, ofte røykere, eldre menn |
| Benign prostatahyperplasi (BPH) | Utløpsobstruksjon → detrusoroveraktivitet sekundært | Menn >50 år, stråle, terminal dråpe, inkomplet tømming |
| Pelvisk organkollaps / cystocele | Anatomisk forskyvning, urethral kompresjon | Kvinner, multipare, symptomer ved belastning + urgens |
| Neurologisk sykdom | Sentralt / perifer nevropati | Andre nevrologiske tegn, urinretensjon, intestinale symptomer |
| Medikamenter | Diuretika, koffein, alkohol, anticholinerge (paradoksalt), α-blokkere, kalsiumantagonister, opioider | Tidsmessig sammenheng med start/doseendring |
| Diabetes mellitus | Polyuri (hyperglykemi) + autonom neuropati | Polyuri, polydipsi, perifer nevropati |
Utredning
- Anamnese: Symptomvarighet, mønster, væskeinntak, medikamenter, komorbiditet, kirurgi, graviditeter, livskvalitet (OAB-q, ICIQ-UI SF).
- Miktasjonsdagbok 3 dager: Gyllen standard – volum, tid, lekkasje, væskeinntak.
- Klinisk undersøkelse: Abdominal, nevrologisk, gyn/uro (prostata, prolaps, atrofi).
- Urinstatus + dyrking, blodglukose/HbA1c, kreatinin/eGFR.
- Postvoid residual (PVR) ultralyd: Utelukk urinretensjon (>100–150 ml patologisk).
- Urodynamikk: Ikke rutinemessig. Indikert ved: usikker diagnose, planlagt kirurgi, nevrologisk sykdom, feilet konservativ behandling, mistanke om obstruksjon/lav komplians.
- Cystoskopi: Ved hematuri, recidivert UVI, mistanke om tumor/stenose.
Behandling – stegvis (EAU / NICE / SUF retningslinjer)
1. Førstelinje: Livsstil og atferdsterapi
- Væskeregulering: 1,5–2 L/døgn, unngå store mengder samtidig, reduser koffein/alkohol/kunstige søtningsmidler.
- Blæreetrening: Planlagt mikting, gradvis forlengelse av intervall, urgensundertrykkelsesteknikker (perineal trykk, distraksjon, pusting).
- Beckenbunnstrening (Kegel): Styrker pubokokcygeus, forbedrer urethral lukning, innhiberer detrusor via somatisk afferens. Veiledet av fysio best effekt.
- Vektreduksjon (BMI >30), røykeslutt, behandle hoste/konstipasjon.
2. Andre linje: Farmakologisk
- Antimuskarinika: Oxybutynin (IR/ER/plaster/gel), tolterodin, solifenacin, fesoterodin, darifenacin, trospium. Effekt: reduserer DO, øker blæreevne. Bivirkninger: tørr munn, forstoppelse, blurring, kognitiv (elderly), urinretensjon. Start lav dose, titrer.
- β₃-agonist: Mirabegron 25–50 mg. Færre anticholinerge bivirkninger, ikke forverrer forstoppelse. Kan øke blodtrykk – overvåk.
- Kombinasjon: Mirabegron + antimuskarinik (synergi, lavere doser).
- Vaginalt østrogen (kvinner postmenopausale): Forbedrer urothel/urethra, reduserer UVI, kan redusere OAB-symptomer.
3. Tredje linje: Spesialistbehandling
- Botulinumtoksin A (BoNT-A) 100 U intradetrusor injeksjon (cystoskopi). Effekt 6–9 mnd. Risiko: urinretensjon (ren CIC), UVI. Gjentas ved behov.
- Sakral neuromodulasjon (SNM): Testperiode (perkutan elektrode) → permanent IPG ved >50 % symptomreduksjon. Effektivt ved UUI, urinretensjon, fekal inkontinens.
- Posterior tibialis nervestimulering (PTNS): Perifer nervestimulering ugentlig 12 uker, så vedlikehold. Mindre invasiv, lavere effekt enn SNM/BoNT-A.
4. Kirurgisk (siste utvei, refrakter)
- Augmentasjonscystoplasti (ileum/colon segment øker blærekapasitet, fjerner kontraktilitet). Livslang CIC nødvendig, risiko for sten, metaboliske forstyrrelser, malignitet (långtid).
- Urindiversion (ileal conduit) – ved alvorlig neurogen blære / mislykkes augmentasjon.
Prognose
OAB er kronisk, men symptomkontroll oppnås hos de fleste med stegvis tilnærming. Adhensjon til livsstil + beckenbunnstrening er fundamentet. Farmakoterapi gir symptomatisk lindring. Avanserte terapier (BoNT-A, SNM) har høy tilfredshet hos nøye utvalgte pasienter.
