Blærefistel: Unormal gang mellom blære og andre organer/hud

Hva er en blærefistel?

En fistel er en unormal, epitelisert gang mellom to epiteliserte overflater. En blærefistel binder blæren an til:

Kirurgisk skade (mest vanlig i vesten): Hysterektomi, cæsar, prostatektomi, strålebehandling (sen skade).
Obstruert fødsel (utviklingsland): Langvarig press → iskami/nekrose av blærevagg mot cervix/vagina.
Kreft: Cervixkreft, blærekreft, rektumkreft med invasjon.
Inflammatorisk tarmsykdom (Crohns): Fistuler fra tarm til blære.
Strålebehandling (sen radio-nekrose): Måneder–år etter behandling.
Traume: Beckenfraktur, penetrerende skade.
Infeksjon: Tuberkulose, skistosomiasis (tropisk).

Kontinuerlig urinlekkasje (ved vagina/hud-fistel) – uavhengig av blæretømming.
Gass/bubler fra urinrøret (enteric fistel).
Fekaluriner (avføring i urinen) – patognomonisk for enterovesikal fistel.
Residiviserende urinveisinfeksjoner.
Hudirritasjon, eksem, sår ved lekkasjested.
Feber/sepsis ved infisert fistel.

Klinisk: Farget urin (blått metylenblått i blære → viser lekkasje til vagina/endarm).
Cystoskopi: Viser fistelåpning i blære.
Vaginuskopi / rektoskopi: Viser motpart.
CT urografi / MR fistelografí: Kartlegger gangens bane, relasjon til sfinkter, eventuell absess.
Retrograd pyelografi / fistulografi.

Konservativt (små, ferske, postoperativt): Blæredrenering (kateter) 2–6 uker – kan helbre seg selv.

Kirurgisk (definitiv):

Tidspunkt: Vanligvis 3–6 mnd etter skade (venter på at inflammasjon/ødem avtar, vev kvalitet best).
Tilgang: Vaginal (vesikovaginal), abdominal (laparoskopi/robot), kombinert.
Principper: Mobilisering av fistelkanal, ekscision av arvevev, to-lags lukking (blære + vagina/tarm) med vaskulært interponat (m. rectus abdominis flappe, omentum, peritoneum) for å forhindre resiviv.
Postop: Blæredrenering 10–14 dager, anticholinergika for blærespasmer.

Ved kreft: Palliativ drenering / urinær diversjon (ileal conduit) hvis kurativ kirurgi ikke mulig.