Ansiktsdermatitt (eksem): Årsaker, utløsere og behandling

Ansiktsdermatitt (ofte brukt som synonym for atoppisk eksem / kontaktdermatitt i ansiktet) er en inflammatorisk hudlidelse preget av rødme, kløe, tørrhet, skallering og av og til blærebildelse / væskende utslett. Ansiktet er spesielt sårbart på grunn av tynd hud, høyt antall talgkjertler og hyppig eksponering for miljøfaktorer.

Hovedtyper og årsaker

1. Kontaktdermatitt (kontakteksem)

• Irritativ kontaktdermatitt (ICD): Direkte skade på hudbarrieren av kjemikalier/fysiske faktorer. Ingen immunologisk sensibilisering nødvendig.
  • Vanlige utløsere: vaskemidler, såper, rengjøringsmidler, alkoholbasert håndsprit, vann (hyppig vasking), kulde/vind, skrubbing, maskebruk (okklusjon + fukt).
  • Yrkesmessig: håndverkere, helsepersonell, hagearbeidere, kokker.
• Allergisk kontaktdermatitt (ACD): Type IV overfølsomhetsreaksjon (T-cellemediatt). Krever sensitiseringsfas.
  • Vanlige allergener ansiktet: Nickel (smykker, brillergestell), parfyme (kosmetikk, vaskemidler), konserveringsmidler (metylisotiazolinon, formaldehydfrigjører), hair dye (PPD), solkremfiltre (oksibenzon), rosin/kolofonium (lim, plastre), Balsam of Peru.
  • Diagnose: Epikutantest (patch test) hos hudlege.

2. Atoppisk eksem (atoppisk dermatitt) med ansiktslokalisasjon

• Kronisk, recidiverende, kløende dermatitt hos personer med atoppisk diatese (personlig/familiær atopi: astma, rinokonjunktivitt, matallergi).
• Barrieresvikt (filaggrin-mutasjoner), immunologisk dysregulering (Th2-skjift), mikrobiomdysbiose (S. aureus kolonisering).
• Ansiktslokalisasjon vanlig hos spedbarn (kinner, panne) og voksne (øyelokker, hals, perioralt).
• Utløsere: stress, sved, temperaturendringer, uvær, infeksjoner, allergener (hushusmidd, dyr, pollen), visse matvarer.

3. Seborreisk dermatitt

• Rødme, fet/gulaktig skallering i seborreiske områder: hårbunn, øyenbryn, nasolabiale folder, øre, brystbein.
• Assosiert med soppgjæren Malassezia spp. (immunreaksjon mot gjæren).
• Utløses av stress, nevrologiske sykdommer (Parkinson), HIV, sessioner.

4. Perioral dermatitt

• Papulopustuløst utslett perioralt (munn), spare rimm rundt leppene. Ofte kvinner 20–40 år.
• Tykket til: potente kortisoncremer ansiktet, fluoridert tannkrem, kosmetikk (okklusjon), sol.
• Behandling: null-terapi (avsette alle cremer), tetracykliner per os, pimecrolimus/takrolimus.

5. Rosacea (subtype papulopustuløs)

• Centrofacial erytem, teleangiektasier, papler/pustler, flushing. Ingen komedoner.
• Utløsere: sol, varme, alkohol, sterkt mat, stress, demodex-kvipp.

Diagnostikk

• Klinisk (anamnese, utslettmorfologi, lokalisasjon, forløp).
• Patch test (ACD).
• Prick test / spesifikt IgE (atoppi, matallergi).
• Hudbiopsi (sjelden nødvendig) – spongiose, lymphocytær infiltrat.
• Mikroskopi / dyrking (sopp, bakterier) ved mistanke om infeksjon/sekundær infeksjon.

Behandling – stegvis og individuell

Generelle prinsipper (alle typer)

• Identifiser og unngå utløsere (patch test resultater, dagbok).
• Mild rensing: syndet / oljebadus / vann alene. Unngå såpe, skrubb, alkohol.
• Emollienser (salve > krem > lotion) fler ganger daglig – reparerer barriere, reduserer kløe, steroidspartende.
• Solbeskyttelse (fysisk filter ZnO/TiO₂, parfymefri).

Akutt fase (eksematorisk, rød, kløende)

• Topikale kortikosteroider (TCS): Lavt potens (hydrokortison 1 %, triamcinolon 0,1 %) ansiktet maks 1–2 uker. Unngå øyelokker (glaukom, katarakt risiko).
• Kalkineurininhibitorer (TCI): Takrolimus 0,03 % / 0,1 % (Protopic), pimecrolimus 1 % (Elidel). Førstelinje ved øyelokker, langvarig bruk, steroid-rosacea/atrofi risiko. Ingen atrofierender effekt. Brenning første dagene vanlig.
• Våte forband (fysiologisk salin / klorhexidin lavkons.) ved våte, infiserte utslett.
• Antihistaminer (sedative natt) for kløe/søvn – begrenset effekt på eksemets kløe.

Vedlikehold / profylakse

• Proaktiv behandling: TCI 2 ganger/uke på tidligere berørte områder (hindrer flares).
• Emollienser daglig.
• Unngå utløsere.
• Stressmestring, søvnhygiene.

Systemisk behandling (moderat-alvorlig, refrakter)

• Kortison per os (kort kurs, tapering).
• Cyklofosfamid, azatioprin, metotreksat, mykofenolat, JAK-inhibitorer (upadacitinib, abrocitinib – nyere, god effekt), dupilumab (anti-IL-4Rα, god effekt ved atoppisk eksem).
• Fototerapi (NB-UVB, UVA1).

Når henvises til hudlege?

• Usikker diagnose, alvorlig utbredelse, øyepåvirkning, mistanke om kontaktallergi, behandlingsresistens, systemisk påvirkning mistenkes.

Ansiktsdermatitt er behandelbar. Nøkkelen er riktig diagnose, barrierepleie, unngåelse av utløsere og riktig styrke/topisk middel for riktig fase.