Gikt i foten: Årsaker, symptom, behandling og forebygging
Hva er gikt?
Gikt er en form for krystallindusert leddgikt forårsaket av avleiring av urinsyrekrystaller (mononatrium urat – MSU) i ledd og vev. Det er den hyppigste inflammatoriske leddgikten hos voksne menn. Klassisk rammer det stortåleddet (podagra) – men kan ramme alle ledd.
Patofysiologi: Fra urinsyre til leddgikt
- Hyperurisemi: Urinsyre i blodet >420 µmol/L (7 mg/dL) hos menn, >360 µmol/L (6 mg/dL) hos kvinner. Oppstår ved:
- Økt produksjon (purinrik kost, celledødelighet, visse medisiner).
- Redusert utskillelse over nyrer (nyresvikt, diuretika, genetikk).
- Kombinasjon.
- Overmettning: Når konsentrasjonen overstiger løselighetproduktet (~380–400 µmol/L ved 37°C, pH 7,4), faller urinsyre ut som krystaller.
- Krystallavleiring: MSU-krystaller deponeeres i leddslev, burser, sener, ører (tofus), nyrer.
- Inflammatorisk respons: Krystaller fagocytoses av makrofager → NLRP3-inflammasom aktiveres → IL-1β, IL-18, TNF-α frigjøres → neutrofiler innvandrer → akutt, intensiv leddbetennelse.
Viktig: Hyperurisemi alene gir IKKE gikt. Mange har hyperurisemi livslang uten anfall. Gikt krever krystallavleiring + immunreaksjon.
Risikofaktorer
| Kategori | Faktorer |
| Demografi | Menn > kvinner (før menopause). Alder >40 år. Postmenopausale kvinner = samme risiko som menn. |
| Genetikk | Familiær forekomst. Gener: SLC2A9 (URAT1), ABCG2, SLC22A12 – påvirker urattransport i nyrer/gut. |
| Kosthold | Rødt kjøtt, innmat (lever, nyre), skaldyr, sardiner, alkohol (spesielt øl – guanosin + puriner), fruktose (sukkerdrikker, agavsirup). |
| Medisiner | Tyazider (hydroklortiazid), loop-diuretika, lave doser acetylsalicylsyre, syklofosfamid, immunosupressiva (cyclosporin, takrolimus). |
| Sykdommer | Metabolt syndrom, fedme, type 2 diabetes, hypertoni, CKD, psoriasis, SLE, lyser. |
Symptomer – Akutt giktanfall (podagra)
- Plutselig debut (ofte nattetid).
- Intens smerte – «som om leddet knuses» – maksimal innen 12–24 timer.
- Rødhet, svelging, varme, glans over leddet.
- Funksjonstap – kan ikke gå, ikke tåle tyndeputer.
- Kan gi lav feber, generell påvirket tilstand.
- Vanligst: 1. MTP-ledd (stortå), så ankel, kne, håndledd, albue.
Kronisk gikt / tofuser
- Gjentatte anfall → persistente betennelse → leddødeleggelse.
- Tofuser: Hvite/gule, krittaktige noduler under huden (ører, fingre, albue, Achillessed). Kan ødeleggje ledd og bryte ut (utløse infeksjon).
- Nyrestein (urinsyre) og urat-nephropati.
Diagnostikk
Gullstandard: Synovialvæskeanalyse (artrocentese)
- Nedtrekking av leddvæske (sterilt).
- Mikroskopi (polarisert lys): Negativt bifringente, nåleformete krystaller inntracellulært i neutrofiler = bekreftet gikt.
- Kultur: Utelukker septisk artritt (MÅ gjøres hvis feber/usikkert).
Støttende
- S-urat (urinsyre i blodet) – ofte *normal* under akutt anfall pga. inflammatorisk respons! Må måles i intervall.
- CRP, SR, leukocytter – økt.
- Ultralyd / DECT (dual-energy CT): Viser uratdepoter (dobbeltkontur-tegn, tofuser) uten invasivitet.
- Røntgen: Tidlig normal. Senere: «punched-out» erosjoner med overhengende kant (rat bite), bevarte leddspalt (til forskjell fra RA).
Behandling – to faser
1. Akutt anfall – slå ned inflammasjonen (så raskt som mulig)
| Medisin | Dose / kommentar |
| NSAID (førstevalg) | Naproxen 500 mg x2, ibuprofen 600–800 mg x3, indometacin 50 mg x3. Kort kurs (5–7 dager). GI-beskyttelse (PPI) ved risiko. |
| Kolchisin (lav dose) | 1 mg + 0,5 mg etter 1 time, så 0,5 mg x2–3 daglig. Unngå høye doser (GI-toksisitet). Dosejustering ved nyresvikt. |
| Kortikosteroider | Prednisolon 30–35 mg/dag x 5 dager, så tapering. Eller i.a. depotsteroid i leddet (hvis 1–2 ledd). Godt ved NSAID-kontraindikasjon. |
| IL-1 inhibitorer (anakinra, canakinumab) | Reservert til refraktære tilfeller, komorbiditet. Dyr. |
IKKE start uratsenkende behandling (allopurinol/febuxostat) i akutt fase – kan forverre/anfall forlenge. Start først 2–4 uker *etter* anfall er over, lav dose, titrer opp.
2. Langvarig uratsenkende terapi (ULT) – forebygge nye anfall og tofuser
Indikasjon: ≥2 anfall/år, tofuser, nyrestein, CKD st. 3+, radiologisk leddskade, debut <40 år, familiær belastning.
- Mål: S-urat <360 µmol/L (6 mg/dL) – <300 µmol/L ved tofuser.
- Allopurinol (førstevalg): Start 100 mg/dag (50 mg ved CKD), titrer månedlig 100 mg til mål nådd. Maks 900 mg. HLA-B*58:01 screening ved asiatisk etnisitet (risiko for alvorlig hudreaksjon – SCAR/DRESS).
- Febuxostat: Xantinoksidase-hemmer, ikke renalt eliminert. 80–120 mg/dag. Advarsel: Økt kardiovaskulær dødelighet (CARES-studie) – brukes kun hvis allopurinol intolerant/kontraindikert.
- Urikosurika (probenecid, benzbromaron, lesinurad): Øker uratsutskillelse. Krever god nyrefunksjon (eGFR >45–60), lav urin-pH (alkalinisering), høy væskeinntak. Ikke ved nyrestein.
- Pegloticase (rekombinant urikase): i.v. hver 2. uke. Ved refraktær gikt. Risiko for anafylaksi, immunogenitet.
Profilakse ved ULT-start (første 3–6 mnd)
- Kolchisin 0,5 mg x1–2 daglig (hovedregel).
- Eller lavdose NSAID / prednisolon.
- Forhindrer «mobilisering-anfall» når uratnivået faller.
Livsstilsendringer – viktige som supplement
- Vektreduksjon (hvis overvektig) – mest effektivt enkelt tiltak.
- DASH- eller middelhavskost (grønnsaker, bær, nøtter, fullkorn, fisk, lavt rødt kjøtt).
- Unngå øl og sprit (vin mindre risiko).
- Unngå fruktose-rikke drikker (HFCS).
- Drikk 2–3 L vann/dag.
- Lavt fett meieri (skummet melk, yoghurt) – kan senke urat.
- Vitamin C (500 mg) – moderat uratsenkende effekt.
- Kirsebær / kirsebærekstrakt – antioksidanter, kan redusere anfallsfrekvens (observasjonsdata).
Når til spesialist (reumatolog)?
- Usikker diagnose (behov for artrocentese).
- Refraktær gikt (anfall uansett ULT, tofuser, leddskade).
- Komorbiditet som kompliserer behandling (CKD, hjertesvikt, fler medisiner).
- Vurdering av pegloticase.
Oppsummering
Gikt er en behandelbar krystallgikt. Nøkkelen er: Rask behandling av akutt anfall (NSAID/kolchisin/steroid) + tidlig start og titrering av uratsenkende terapi (allopurinol) til mål <360 µmol/L + livsstilsendringer. Ubehandlet gir leddødeleggelse, nyrestein, økt kardiovaskulær risiko. Moderne medisin gir utmerkede resultater ved god adhérens.