Lupus (SLE): Vanlige tegn, symptomer og håndtering
Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en kronisk autoimmun sykdom der immunsystemet angriper eget vev. Den kan påvirke hud, ledd, nyrer, hjerte, lunger, hjernen og blodceller. Sykdomsbilder varierer enormt – fra milde hud/leddplager til livstruende organsykdom. Kvinner (90 %) rammes oftest i fertil alder (15–45 år).
Kjerne symptomkomplekser
- Konstitusjonelle: Uforklarlig feber, tretthet (ofte uttalert), vekttap, appetittap.
- Musculoskeletal: Artralgier/artritt (symmetrisk, småledd hender/knær), myalgier. Sjelden erosiv.
- Kutane: Malarrash («sommerfugleutslett» over nese/kinn) – klassisk, fotosensitiv. Discoid lupus (skjærende, narvedannende plakker). Fotosensitivitet vanlig. Alopecia (hårtap). Raynauds fenomen.
- Nevrologiske/psykiatriske: Hodepine, kognitive vansker («brain fog»), anfall, psykoe, perifer nevropati, transvers myelitt.
- Nyrer (lupus nefritt): Proteinuri, hematuri, hypertensjon, nyrsvikt – opptrer hos 30–50 %. Kritisk å oppdage tidlig.
- Serositt: Pleuritt (brystsmerter), perikarditt, peritonitt.
- Hematologiske: Leukopeni, lymfopeni, anemi (kronisk sykdom/autoimmun), trombocytopeni.
- Antifosfolipid syndrom (APS): Tromboser (venøse/arterielle), habituelle abort, trombocytopeni – kan være primært eller sekundært til SLE.
Diagnostikk (ACR/EULAR 2019 klassifiseringskriterier)
Kombinasjon av kliniske kriterier (vektet) + positiv ANA (≥1:80) som inngangskrav. Viktige antikroppar: anti-dsDNA (spesifikt, korrelerer med aktivitet), anti-Sm (spesifikt), anti-Ro/SSA, anti-La/SSB, anti-RNP, antifosfolipid antikroppar. Komplement (C3, C4) ofte lavt ved aktiv sykdom.
Behandling – individuell og stadietilpasset
- Generelt: Solbeskyttelse (SPF 50+), røykeslutt, vaksinasjoner (inaktiverte), osteoporoforebygging, kardiovaskulær risikoreduksjon.
- Hydroksyklorokvin (HCQ): Grundbehandling for ALLE med SLE (med mindre kontraindikert). Reduserer flarer, tromboser, overlevelse, tillater lavere steroidose. Øyeundersøkelse årlig.
- NSAID / lavdose prednisolon: Milde leddsmerter, feber, serositt.
- Systemiske steroid (prednisolon): Moderate/alvorlige flarer. Mål: rask kontroll, så tapering til laveste mulige dose (<7,5 mg/d).
- Immunmodulerende / cytostatika: Azatioprin, mykofenolat mofetil (MMF), metotreksat, cyklofosfamid (pulss IV ved alvorlig nefritt/CNS), rituksimab (anti-CD20, off-label men etablert), belimumab (anti-BAFF, add-on ved aktiv sykdom uansett standardterapi), anifrolumab (anti-IFNα reseptor, nyere).
- Nefritt-spesifikk: MMF eller cyklofosfamid induksjon → azatioprin/MMF vedlikehold. Blodtrykkskontroll (ACE-i/ARB ved proteinuri).
- APS: Antikoagulasjon (warfarin INR 2–3 / DOAC kun ved venøs trombose uten arterial risiko).
Graviditet og SLE
Planlegg i remission minst 6 mnd. HCQ fortsettes. Prednisolon <10 mg/d akseptabelt. Azatioprin, kalkineurininhibitorer trygge. MMF, cyklofosfamid, metotreksat TERATOGENE – avsettes før graviditet. Overvåking: blodtrykk, proteinuri, komplement, anti-dsDNA, fostertilvekst. Høyt risiko for preeklampsi, fetal tab, preterm fødsel. Multidisiplinært team (reumatolog, MFM, nefrolog).
Oppfølging
Regelmessige kontroller (3–6 mnd) med klinisk vurdering, blodprøver (Hb, leuk, tromb, kreatinin, urinstatus, komplement, anti-dsDNA), urinprotein/kreating-forhold. Skjerming for kardiovaskulær sykdom, osteoporose, infeksjon, kreft. Pasientopplæring og selvovervåking av flaresignaler avgjørende.
Tidligere:Sengevæting hos voksne (nattlig enurese): Årsaker, utredning og behandling
Neste:Vanlige immunologiske sykdommer: Systemiske og organspesifikke
