Sengevæting hos voksne (nattlig enurese): Årsaker, utredning og behandling
Nattlig enurese hos voksne defineres som ufrivillig vannlating under søvn etter alderen hvor blærekontroll forventes (>18 år). Det påvirker 1–2 % av voksne og kan ha betydelig psykososial påvirkning. Årsakene er ofte flertydige.
Fysiologiske mekanismer
- Redusert blærekapasitet / overaktiv detrusor: Uinibuerte detrusorkontraksjoner under fyllingsfasen → urgente trang, lekkasje.
- Nattlig polyuri: Urinproduksjon >33 % av 24-timers volum på natten. Årsaker: mangel på ADH (vasopressin) natten (syndrom for nattlig polyuri), diabetes mellitus/insipidus, hjertesvikt (nokturnt rodiurese), diuretika kveld, overdreven væskeinntak kveld.
- Våkneforsinkelse: Redusert evne til å våkne ved blærefylling (dypt søvn, alkohol, sedativa, nevrologisk skade).
- Anatomiske/strukturelle: Blærestein, tumor, prostatahyperplasi (menn), cystocele/prolaps (kvinner), urinveisavvik.
Medisinske tilstander
- Nevrologiske: Multippel sklerose, ryggmargsskade, Parkinsons, apopleksi, demens.
- Endokrine: Diabetes mellitus (polyuri), diabetes insipidus, thyrotoksikose, hyperkalcemi.
- Urologiske: Residiv UVI, interstiell cystitt, blærekreft, prostatakreft.
- Søvnforstyrrelser: Obstruktiv søvnapné (øker ANP → natriurese/polyuri), periodiske bevegelseslidelser.
- Psykiatriske: Angst, depresjon, PTSD (selv sjeldent primær årsak).
Medikamenter som kan forverre
Diuretika (kveld), anticholinerge (paradoksalt), α-blokkere, sedativa/hypnotika, antipsykotika, SSRI (tidlig), opioider.
Utredning
- Anamnese: Mønster (hver natt / sporadisk), volum, dagsymptomer (urgens, frekvens, dysuri), væskeinntak, medikamenter, komorbiditeter, hereditt.
- Miktasjonsdagbok 3 dager (tid, volum, lekkasje, væskeinntak) – gyllen standard.
- Klinisk undersøkelse: Abdominal, nevrologisk, gyn/uro (prostata, prolaps).
- Blodprøver: Glukose, HbA1c, kreatinin/eGFR, elektrolytter, kalsium, TSH, evt. ADH/koprosternin.
- Urinprøve: Status, kultuur, cytologi.
- Urodynamikk: Ved usikker diagnose, planlagt kirurgi, nevrologisk sykdom.
- Bilde: Ultralyb blære/nyrer, evt. MR ryggmarg ved mistanke nevrologisk.
Behandling – stegvis
1. Atferdsmessige / livsstil (førstelinje)
- Væskebegrensning kveld (stopp 2–3 t før seng), unngå koffein/alkohol kveld.
- Dobbel mikting før seng (mikk, vent 5 min, mikk igjen).
- Våkningsalarm (enuresalarm) – tren våkningsrespons.
- Blæreetrening (forskyde miktingstidspunkter dagtid).
- Vektreduksjon ved overvekt, røykeslutt.
- Behandle søvnapné (CPAP) – ofte reduserer enurese markant.
2. Medikamentøst
- Desmopressin (DDAVP): Syntetisk ADH-analog. Reduserer nattlig urinproduksjon. Tablett 0,1–0,4 mg eller smeltablett 60–240 µg ved sengetid. Viktig: Overvåk S-Na (risiko for hyponatremi, spesielt eldre). Kontraindikert ved hjertesvikt, nyresvikt, SIADH.
- Antikolinergika / β₃-agonister: Oxybutynin, tolterodin, solifenacin, fesoterodin, mirabegron. Reduserer detrusoroveraktivitet. Kombineres ofte med desmopressin.
- Trikykliske antidepressiva (imipramin): Antikolinerge + α-agonist egenskaper. Eldre, flere bivirkninger, men billig.
3. Invasive / kirurgisk (ved refrakterhet)
- Botulinumtoksin A injeksjon i detrusor (hver 6–9 mnd).
- Sakral neuromodulasjon (InterStim).
- Posterior tibialis nervestimulering (PTNS).
- Augmentasjonscystoplasti (enterocystoplasti) – siste utvei.
Når søke lege?
Alltid ved nyopptreden nattlig enurese hos voksne. Det kan være symptomen på alvorlig underliggende sykdom (diabetes, kreft, nevrologisk sykdom, nyresvikt). Tidlig utredning gir best prognose.