Adenoidhypertrofi (forstørrede adenoider): Symptomer, diagnostikk og behandling hos barn

Adenoidhypertrofi (adenoidvegetasjoner) er forstørrelse av de lymfoide vev i nasofarynx (bak nesen, over mykgaumen). Vanlig hos barn 2–7 år. Ofte godart og regresjerer med alderen, men kan gi alvorlige symptomer som krever behandling.

Årsaker

• Fysiologisk vekst: Adenoider vokser til ~5–7 år, deretter involverer.
• Gjentatte infeksjoner: Rhinosinitt, otitt media, streptokokk-faryngitt → reaktiv hypertrofi som ikke fullt regresjerer.
• Allergi: Kronisk inflammasjon → persistente hypertrofi.
• Refluks (LPR): Syreirritasjon av nasofarynx.

Symptomer

• Nesetetthet (kronisk), munnpusting (natt/dag).
• Snorking, soveapné (obstruktiv soveapné – OSA).
• Gjentatte ørebetennelser / serøs otitt media (limøre) pga. tubaauditiv blokkade.
• Talendringer (rhinolali åpen), ansiktsutvikling («adenoidfjes»: åpen munn, smal kinnbøyle, taktakkavalet).
• Svelgvansker, halitus.

Diagnostikk

• Klinisk: Anamnese, anterior rhinoskopi (begrenset syn).
• Fleksibelt nasofaryngoskopi (gullstandard – viser adenoider, grad av obstruksjon).
• Sidebilde røntgen nasofarynx (lavdose) – hvis endoskopi ikke mulig.
• Soveundersøkelse (polysomnografi) ved mistanke om OSA.

Behandling

1. Observasjon / avventende holdning: Ved milde symptomer, barn <3 år, da regresjon vanlig.
2. Medikamentøst: Intranasale kortikosteroider (mometason, flutikason) 4–12 uker – reduserer inflammasjon/størrelse. Antihistaminer ved allergi. Antibiotika ved akutt bakteriell overinfeksjon.
3. Allergibehandling: Unntakelse, immunterapi (SLIT/SCIT).
4. Kirurgi (adenotomektomi): Indikasjoner: OSA, hyppige otitt media (>4–5/år), persistente nesetetthet/snorking uansett medisinsk behandling, ansiktsutviklingsavvik. Ofte kombinert med tonsillektomi (adenotonsillektomi). Teknikk: kobl microdebrider, coblation, laser, eller kall disseksjon.

Prognose

God. Flere barn blir symptomfrie etter kirurgi eller med alderen. Rekkevekst av adenoider etter kirurgi skjer (10–20 %), men sjelden gir symptomer. Immunologisk funksjon av adenoider er begrenset etter 3–4 år; fjerning øker ikke infeksjonsrisiko markant.