Sklerodermi (systemisk sklerose): Typer, symptomer, diagnostikk og behandling
Sklerodermi (systemisk sklerose, SSc) er en kronisk autoimmun bindevevssykdom preget av fibrose (overproduksjon av kollagen), vaskulopati (microangiopaati) og autoimmunitet. Rammer oftest kvinner 30–50 år. To hovedunderformer:
Klassifisering
| Underform | Hudforandringer | Internt organinvolvering | Prognose |
|---|---|---|---|
| Begrenset kutan SSc (lcSSc) (tidl. CREST) | Hudtykkelse distal for albuer/kneer + ansikt | Tidlig: Raynaud, øsofagusdysmotilitet. Senere: lungfibrose, pulmonell hypertensjon | Bedre 10-års overlevelse ~80 % |
| Diffus kutan SSc (dcSSc) | Rask, proximal hudtykkelse (trunk, proximal ekstremiteter) | Tidlig og alvorlig: interstitiell lungesyke, nyrekrise, kardiomyopati, GI-trakt | Dårligere, 10-års OS ~60–70 % |
Lokalisert (morfea/lineær) sklerodermi: kun hud, ingen systemisk påvirkning.
Kjernefunn (Klinisk triade)
- Raynauds fenomen: 95 %+ (ofte år før hudforandringer). Vasospasme → hvit/blå/rød fargeveksling, smerte, parestesi.
- Hudfibrose: Ødematøs fase → indurativ fase → atrofisk fase. Skinnende, bundet hud, mikrostomi, sklerodaktyli, telangiektasier, kalcinosis cutis.
- Visceralt involvering:
- Lunge: Interstitiell lungesyke (NSIP-mønster), pulmonell arteriell hypertensjon (hoveddødsårsak).
- GI: Øsofagusarefluks, dysmotilitet, pseudoobstruksjon, bakteriel overvekst.
- Nyre: Sklerodermarenkrise (akutt hypertensjon, nyresvikt) – nød.
- Hjerte: Fibrose, arytmier, perikarditt.
Diagnostikk
- ACR/EULAR 2013 kriterier (score ≥ 9).
- Autoantistoffer: ANA positivt > 95 %. Spesifikke: Anti-centromer (lcSSc), Anti-Scl-70 (topoisomerase I, dcSSc, lungfibrose), Anti-RNA polymerase III (dcSSc, nyrekrise, kreft).
- HRCT thoraks (lungfibrose), EKG/ekko (PH, kardiomyopati), spirometri (FVC, DLCO), øsofagusmanometri/endoskopi, nyrefunksjon/urinstatus.
- Kapillarmikroskopi (naglefalden): Avaskulære områder, megakapillærer, blødninger – tidlig markør.
Behandling (organ-spesifikk, ingen kur)
- Raynaud: Kaldebeskyttelse, CCB (nifedipin), PDE5-hæmmere, prostanoider (iloprost IV), endothelin-antagonister (bosentan – ulcusprofylakse).
- Lungfibrose: Mycophenolat mofetil (førstevalg), cyklofosfamid (induksjon), nintedanib/pirfenidon (antifibrotikk).
- Pulmonell hypertensjon: Kombinasjonsterapi (ERA, PDE5i, prostanoider) – henvisning spesialist.
- Nyrekrise: ACE-hæmmer (captopril) akutt, BT-kontroll.
- GI: PPI, prokinetika (domperidon), antibiotika roterende ved overvekst.
- Immunmodulering: Metotreksat (tidlig hud/ledd), rituksimab (selektert), autolog stamcelletransplantasjon (alvorlig progressiv dcSSc).
- Rehabilitering: Håndfysioterapi, munnapningstrening, fysisk aktivitet.
Multidisciplinært team (reumatolog, pulmonolog, kardiolog, nefrolog, gastroenterolog, ergoterapi, fysioterapi, sykepleie) er nødvendig for optimal oppfølging.
Tidligere:Nevrotransmittere i schizofreni: Dopamin, serotonin, glutamat og behandlingsimplikasjoner
Neste:Konjunktivitt (øyeinflammasjon): Årsaker, symptomer og behandling
