Nevrotransmittere i schizofreni: Dopamin, serotonin, glutamat og behandlingsimplikasjoner

Sjizofreni er en kompleks psykotisk lidelse der dysregulering av flere nevrotransmittersystemer – spesielt dopamin, serotonin og glutamat – spiller sentral rolle sammen med genetisk sårbarhet, nevrouviklingsavvik og miljøfaktorer.

Dopaminhypotesen (klassisk og fornyet)

• Mesolimbisk overaktivitet: Forøket dopamin i nucleus accumbens/ventralt striatum → positive symptomer (hallusinasjoner, vanter, tankeforstyrrelser).
• Mesokortical underaktivitet: Lavt dopamin i prefrontalt cortex → negative symptomer (avblunting, avoli, alogi, anhedoni) og kognitiv svikt.
• Nigrostriatal/tuberoinfundibulær: Bivirkninger ved antipsykotika (EPS, hyperprolaktinemi).

Bevis: PET/SPECT viser økt D2/D3 reseptorbinding og dopaminsyntesekapasitet i striatum. Amfetamin/kokain (dopaminfrigjørere) utløser psykoe lignende sjizofreni. Antipsykotika = D2-antagonister/partielle agonister.

Serotonin (5-HT) modulering

• 5-HT_2A antagonisme → forbedrer negative/kognitive symptomer, reduserer EPS-risiko.
• Atypiske antipsykotika (klosapin, risperidon, olanzapin, kvetiapin) = D2 + 5-HT_2A antagonisme (multi-receptor profiler).
• 5-HT_1A partiel agonisme (brexpiprazol, kariprazin) → forbedret kognisjon/negativ symptomer.

Glutamathypotesen (NMDA-receptor hypofunksjon)

• Redusert NMDA-reseptoraktivitet på GABAerge interneuroner → disinhibisjon av pyramideceller → dopamindysregulering.
• PCP/ketamin (NMDA-antagonister) induksjon psykoe med positive, negative og kognitive symptomer – bedre modell enn dopamin alene.
• Nye terapeutiske mål: Glycin-transport-1 hæmmere, mGluR2/3 agonister, D-serin – fortsatt under klinisk utprøving.

Integrert modell

Nevrouviklingsavvik (genetisk + miljø) → aberrant konnektivitet → NMDA-hypofunksjon → sekundær dopamin/serotonin-dysregulering → klinisk fenotype. Behandling må målrette flere systemer for å dekke positive, negative og kognitive domener.

Kliniske implikasjoner

• Førstevalg: Atypisk antipsykotikum (lavere EPS, bredere spekter).
• Klosapin: Eineste dokumentert effekt ved behandlingsresistent sjizofreni (TRS) – krever leukocytkontroll (agranulocytose-risiko).
• LAI (langvarig injeksjon): Forbedret adhérens, forebygger recidiv.
• Kognitiv remediatorisk trening + psykososial rehabilitering = essensielt supplement.

Fremtid: Presisjonspsykiatri med genetisk/biomarker-styrting av reseptorprofil-valg.