Hjem >> Sykdommer og betingelser >> Spyttallergi: Når immunsystemet reagerer på spytt

Spyttallergi: Når immunsystemet reagerer på spytt

Spyttallergi er en overreaksjon i immunsystemet mot proteiner i spytt – vanligvis fra dyr (katt, hund), men også menneskelig spytt kan utløse reaksjoner. Det er en kontaktallergi (type I, IgE-mediert) som gir hudsymptomer (urtikaria, eksem, kløe) eller respiratoriske symptomer (neseinnelighet, astma) ved eksponering.

To mekanismer

  1. Direkte allergi mot spyttproteiner: Allergene er endogene proteiner i spyttet (f.eks. Fel d 1 i kattespytt, Can f 1 i hundespytt). Dyret slikker pelsen → spytt tørker → allergener blir luftbåren (dander) eller overføres ved kontakt.
  2. Kryssreaksjon / hitchhiker-allergi: Spyttet *innholder* andre allergener som personen reagerer på. Eksempel: Person med peanøttallergi kyssers av noen som nettopp spiste peanøtter → spyttet bærer peanøttprotein → reaksjon. Eller hund ruller i gresspollen → pollen i spytt → eier reagerer på pollen, ikke hundespyttet.

Klinisk bilde

  • Hud: Rødme, blemmer (hives), kløe, eksemutbrudd ved kontaktsteder (ansikt, hender, hals).
  • Øyne: Kløe, rødme, svullnad (konjunktivitt).
  • Luftveier: Niesing, rinnende nese, hoste, piping (astma-eksaserbasjon).
  • Systemisk (sjelden): Anafylaksi ved stor eksponering / sensibilitet.

Diagnostikk

  • Anamnese: Tidsforhold til kontakt med dyr / spytt.
  • Prick-test / spesifikt IgE (blodprøve) mot *dyreallergen* (katt/hund) – *ikke* standardisert test for «spytt» per se.
  • Komponent-resolvert diagnostikk (CRD): Måler IgE mot spesifikke proteiner (Fel d 1, Can f 1, Can f 5 – prostataprotein i hunnurinhoder/spytt).
  • Provokasjonstest (nasal/konyunktival) ved tvil.

Behandling og forebygging

  • Unngåelse (gylden standard): Gi bort dyret (mest effektivt). Hvis ikke mulig: hold dyret ute av soverom, ofte vask av dyrepute/gulv, HEPA-filter, håndvask etter kontakt.
  • Medisiner: Antihistaminer (2. generasjon), nasale kortikosteroider, øyedråper, inhalasjonssteroider/beta-agonister ved astma.
  • Immunterapi (allergy shots): Effektivt ved katt/hund-allergi (3–5 år), reduserer sensitivitet.
  • For menneskelig spytt: Unngå kissing/deling av bestikk med allergen-inntak. Tannbørsting før intim kontakt.

Viktige punkter

  • Det er *ikke* «pels» som er allergenet – det er spytt (og urin/talggjerteder) som kleber på pels/hår.
  • Ingen rase er «hypoallergen» – alle katter/hunder produserer allergener, men mengde varierer.
  • Allergi kan debutere ved enhver alder, og sensitivitet kan veksle over tid (gener, epigenetikk, miljø).