Eggstokkreft: Symptomer, diagnostikk og betydning av tidlig oppdagelse

Eggstokkreft er den femte hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge (ca. 500 nye tilfeller årlig) og den gynekologiske kreften med høyest dødelighet. De fleste tilfeller (90 %) er epiteliale, og over 70 % diagnostiseres i avansert stadie (FIGO III–IV) fordi tidlige symptomer er vage og ofte feiltolket.

Risikofaktorer

• Alder (topp 60–70 år)
• Arv: BRCA1/2 mutasjoner (15–20 % av epiteliale tilfeller), Lynch-syndrom
• Nulliparitet, tidlig menarke, sen menopaus, infertilitet
• Hormonterapi etter menopausen (østrogen alene)
• Endometriose (klarcellet og endometrioide undertyper)
• Overvekt, røyking (mukøst undertype)

Beskyttende: p-piller (reduserer risiko 30–50 % ved 5+ års bruk), graviditet, amming, sterilitasjon.

Symptomer – ofte vage, men bestående

De fleste kvinner har symptomer måneder før diagnose. De mest typiske er:

• Oppbløsthet / økt midjeomkrets (ofte daglig, >12 ganger/mnd)
• Bekkensmerter eller trykk
• Rask mettelse, appetittap
• Hyppig vannlating eller trangmot
• Endringer i avføring (forstoppelse/diarré)
• Uforklarlig vekttap, tretthet
• Smerter ved samleie
• Uregelmessig blødning (postmenopausalt)

Viktig: Symtomene er bestående (ikke komt og går) og representerer en endring fra normalen. Kvinner over 50 år med nye, bestående buksymptomer bør undersøkes for eggstokkreft.

Diagnostikk

1. Gynækologisk undersøkelse (bimanuell, rektovaginal)
2. Transvaginal ultralyd (TVUS) – vurderer ovarier, ascitt
3. Blodprøve: CA-125 (forhøyet ved ca. 80 % av epiteliale tilfeller, men også ved godartede tilstander, menstruasjon, graviditet, endometriose)
4. CT thorax/abdomen/pelvis for stadiebestemmelse
5. PET-CT ved usikkerhet
6. Histologisk verifisering: ofte peroperativt (frossnitt) eller percutan biopsi ved uoperabel sykdom.

Risikostratifisering av ovarialtumor: IOTA ADNEX-modell, RMI (Risk of Malignancy Index), ROMA (CA-125 + HE4).

Behandling

Kirurgi – hjørnesteinen

Mål: optimal cytoreduksjon (ingen synlig residual tumor). Utført av/ved gynekologonkolog. Inkluderer: hysterektomi, bilateral salpingo-oforektomi, omentektomi, lymfadenektomi, apendektomi, peritoneumbiopsier, splenektomi/diafragmareseksjon ved behov.

Kjemoterapi

• Standard: Karboplatin (AUC 5–6) + Paklitaksel 175 mg/m² hver 3. uke × 6 sykluser.
• Neoadjuvant kjemo (3–4 sykluser) → intervallkirurgi → avsluttende kjemo ved avansert sykdom / dårlig PS.
• Intraperitoneal (IP) kjemoterapi kan vurderes ved optimal cytoreduksjon (studiesituasjon).

Målrettet terapi / vedlikehold

• PARP-hemmere (olaparib, niraparib, rucaparib): Vedlikehold etter respons på platinbasert kjemo, spesielt ved BRCA-mutasjon / HRD-positiv. Forlenger progresjonsfri overlevelse markant.
• Bevacizumab (Avastin): Anti-VEGF, kan brukes i kombinasjon med kjemo og som vedlikehold.

Overlevelse

• Stadie I: 5-år overlevelse >90 %
• Stadie II: 70–80 %
• Stadie III: 40–50 %
• Stadie IV: 20–30 %

Med PARP-hemmere og nyere regimens forbedres tallene kontinuerlig.

Screening?

Ingen generell screening anbefales (UKCTOCS-studien viste ingen mortalitetsreduksjon med årlig CA-125/TVUS). Kvinner med høy genetisk risiko (BRCA) tilbys risikoreduserende salpingo-oforektomi (RRSO) ca. 35–40 år (BRCA1) / 40–45 år (BRCA2) etter ferdig barnekar.

Konklusjon

Tidlig oppdagelse redder liv. Kvinner og helsepersonell må kjenne de vage men bestående symptomer. Henvisning til gynekologonkolog ved mistanke sikrer optimal kirurgi og behandling. Genetisk rådgiving og testing (BRCA1/2, panel) bør tilbys alle med epitelial eggstokkreft – det påvirker behandling (PARP-hemmere) og familie.