Ketose: Hva det er, hvordan oppdage det og når det er farlig

Ketose er en metabolsk tilstand hvor kroppen bruker fett som primær energikilde i stedet for karbohydrater. Leveren omdanner fettsyrer til ketonlegemer (acetoacetat, β-hydroxybutyrat, aceton) som brenses av hjerte, hjerning, muskler. Det skjer ved:

• Lavkarbohydratkost (keto, Atkins)
• Fasting / sult
• Ukontrollert diabetes (diabetesketoacidose – DKA, farlig!)
• Alkoholmisbruk

Tecken på ketose

• Puste: Frukty/søt lukt (aceton) – «keto-puste».
• Urin: Sterk lukt, oljeaktig utseende. Ketonstik (dipstick) viser fargeendring (rosa/lilla).
• Blod: Mest nøyaktig. Blodketonmåler (som blodsukkerapparat) viser β-hydroxybutyrat i mmol/L.
• Annet: Tørr munn, økt tørst, nedsatt appetitt, initial tretthet («keto-influensa»), så økt energi.

Når er ketose farlig?

Diabetesketoacidose (DKA): Blodsukker >14 mmol/L, ketoner >3 mmol/L, lav pH (<7,3). Livstruende – krever akutt sykehusbehandling (væske, insulin, elektrolytter). Forekommer ved type 1 diabetes, sjeldnere type 2.

Fysiologisk ketose (kosthold/fasting): Blodsukker normal, pH normal, ketoner 0,5–3 mmol/L. Generelt trygt for friske voksne, men kan gi muskeltap, nyrestein, näringsmangel ved langvarig stramm keto uten oppfølging.

Overvåking

• Ved kostholdsindusert ketose: Mål blodketoner jevnlig (målet 0,5–3 mmol/L for nutrisjonsketose).
• Ved diabetes: Mål blodketoner ved sykdom, høyt blodsukker, eller symptomer på DKA.
• Konsulter helsepersonell før start av ketogen kost, spesielt ved diabetes, nyresykdom, graviditet, amming.

Ketose i seg selv er ikke en sykdom, men en metabol tilpasning. Forstå forskjellen på fysiologisk og patologisk ketose for å handle riktig.