Hjem >> helse >> Fiktiv lidelse: Når symptomer simuleres – årsaker, tegn og behandling

Fiktiv lidelse: Når symptomer simuleres – årsaker, tegn og behandling

Fiktiv lidelse (tidligere kalt Münchhausens syndrom) er en psykisk lidelse der personen bevisst fremstiller, overdriver eller selvgjør symptomer for å antas sykdomsrollen – uten ytre insentiv som penger eller sykemelding. Det skyldes et indre behov for omsorg, oppmerksomhet eller identitet som «pasient».

Hovedtyper

  • Psykosomatisk: Fysiske klager (smerter, feber, IBS-symptomer) uten organisk forklaring.
  • Psykologisk: Simulert psykiatri (skisofreni, bipolær, Gansers syndrom).
  • Kombinert: Både fysiske og psykiske symptomer.
  • Oppmærksomhetssøkende: Dramatiske historier for sympati.

Advarselstegn

  • Omfattende medisinsk kunnskap, men symptomer matcher ikke objektive funn.
  • Hyppige sykehusinnleggelser, flere leger/spesialister («doctor shopping»).
  • Uvilje til at leger snakker med pårørende eller henter gammel journal.
  • Symptomer forverres ved undersøkelse eller da utredning er negativ.
  • Selvskading eller manipulasjon av prøver for å bevise sykdom.

Årsaker og risikofaktorer

  • Tidlig traume, forsorgsvilt, forkastelse.
  • Personlighetsforstyrrelser (grense, narcisistisk, unngående).
  • Yrkesmessig bakgrunn i helsesektoren (kunnskap om systemet).
  • Koeksisterende psykiske lidelser (depresjon, angst, PTSD).

Behandling

Utfordrende fordi pasienten ofte nekter psykologisk forklaring. Hovedprinsipper:

  1. Sikre pasientens trygghet: Unngå konfronterende tilnærming som driver pasienten bort.
  2. Etablere terapeutisk allianse: Fokus på lidelse og kvalitet på livet, ikke «bedrageri».
  3. Psykoterapi: Kognitiv atferdsterapi (KBT), mentaliseringsbasert terapi, skjema-terapi for å adressere grunnleggende behov og trauma.
  4. Medisinering: Kun ved komorbiditet (depresjon, angst). Unngå avhengighetsmedisiner pga. misbruksrisiko.
  5. Koordinert behandlingsteam: Fast lege, psykiater, psykolog, sykepleier – for å unngå fragmentert og overflødig somatisk undersøkelse.

Målet er ikke «å avsløre» pasienten, men å hjelpe hen til å finne sunnere måter å få omsorg og identitet på.