Ødem: Årsaker, typer og behandling av væskeoppstøping

Ødem betyr unormalt oppstøping av væske i kroppens vev eller hulrom. Ordet stammer fra gresk oidema («hevelse»). Væsken samles i interstitiet – rommene mellom cellene utenfor blodårene – og gir synlig hevelse, oftest i ankler, føtter og ben.

Hovedårsak er salt- og vannretensjon, ofte sekundært til hjerte-, lever- eller nyresykdom. Ved hjertesvikt pumper hjertet dårligere, trykket i venene stiger, og væske presses ut i vevene. I lungene gir dette lungeødem (livstruende), i bukhulen ascitt. Andre årsaker: graviditet, medisiner (kalsiumantagonister, NSAID), venøs insuffisiens, lymfødem.

Klinisk skiller man mellom pitting-ødem (trykker man fingeren inn, blir en grop som varer sekunder) og non-pitting-ødem (ingen grop). Pitting taler for hjerte/lever/nyre-svikt eller venøs stase. Non-pitting ses ved lymfødem, myxødem (hypothyreose) eller lipødem.

Idiopatisk (primært) ødem forekommer hos kvinner i fertil alder, ofte syklisk knyttet til menstruasjon. Behandling rettes mot grunnsykdomen. Generelle tiltak: saltbegrensning, diuretika (tørretabletter), kompresjonsstrømper, løfting av ben, bevegelighet. Ved lungeødem: akutt medisinsk innsats med oksygen, diuretika iv, eventuelt CPAP.