Kreatin og kreft: Hva sier forskningen egentlig?

Kreatin er en naturlig aminosyrederivat (syntetisert i lever/nyrer, inntatt via kjøtt/fisk) som spiller nøkkelrolle i raske energiprosesser (ATP-resyntese via fosfokreatin). Populært som kosttilskudd for økt kraft/utfoldelse ved høyintensitetstrening.

Ingen bevist sammenheng med kreft

Fra 2011 (og fortsatt per i dag) finnes ingen pålitelige vitenskapelige studier som viser kausalt samband mellom kreatinbruk og økt kreftrisiko hos mennesker. Tidlige dyreforsøk som antydet nyrekreft, er senere vurdert som metodologisk svakke og ikke overførbare til mennesker. Noen senere studier har til og med antydet mulig beskyttende effekt, men bevisgrunnlaget er fortsatt for tynt for å konkludere.

Historiske påstander – og hva de manglet

• Krebiozen (1950–60-t.): Kreatin-basert «kreftkur» markedsført uten kliniske studier, avslørt som upålitlig.
• Nyrerisk: Isolerte caserapporter, men store kohortstudier (inkl. IOC, ISSN) finner ingen økt nyreskade ved anbefalte doser (3–5 g/dag) hos friske.

Mulig nytte for kreftpasienter?

Kreatin undersøkes som støttetiltak for å motvirke kakeksi (muskeltap) under cytostatika/stråling – ikke som kreftbehandling i seg selv. Små studier viser potensiale for opprettholdt muskelmasse/funksjon, men større RCT-er mangler. Pasienter bør alltid rådføre seg med onkolog før bruk.

Sikkerhetsprofil

Ved anbefalt dosing (loading 20 g/4 dager → vedlikehold 3–5 g/dag, eller rett på 3–5 g/dag) er kreatin monohydrat trygt for friske voksne. Unngå ved nyresykdom uten legegodkjennelse. Kvalitet: velg ren kreatin monohydrat (Creapure® eller liknende).