Kolon divertikulitt: Betennelse i tykktarmen – symptomer, diagnose og behandling
Divertikler er små udbukninger i tykktarmens vegg, vanlige etter 40 år (divertikulose). Når de blir betente/infiserte, kalles det divertikulitt. Tilstanden kan være akutt eller kronisk/residiverende.
Hvorfor oppstår det?
Årsak er ikke fullt kjent, men risikofaktorer er: alder (svakere muskulatur), lavfiberkost, fysisk inaktivitet, fedme, røyking, visse medisiner (NSAID, steroid, opioid). Infeksjon oppstår når avføring/fæces stagner i divertiklet, eller ved mikrotraume fra økt intraluminalt trykk.
Symptomer – ofte plutselig debut
- Smerte nederst til venstre i buken (vanligst), kan vare dager.
- Feber, kolde skjelvinger.
- Diaré eller forstoppelse, oppblåsthet, kvalme/oppkast.
- Blod i avføring (mindre vanlig).
Diagnostikk
Klinisk undersøkelse (ømhet nederst til venstre), blodprøver (CRP, leukocyter), CT buk med kontrast (gullstandard – viser divertikler, betennelse, abscess, perforasjon), ultralyd som supplement.
Behandling: Fra kost til kirurgi
Ukomplisert (mild/moderat): Perorale antibiotika (f.eks. metronidazol + ciprofloksasin/amoksisillin-klavulansyre) i 7–10 dager, væsker, smertestillende (paracetamol – unngå NSAID), lavfiberkost akuttt, så gradvis økt fiberinnhold.
Komplisert (abscess, perforasjon, peritonitt, fistel, stenose): Sykehusinnleggelse, IV-antibiotika, drenering av abscess (radiologisk/kirurgisk). Akutt kirurgi ved perforasjon med peritonitt.
Residiv/alvorlig: Elektiv reseksjon av det berørte tarmsegmentet (ofte sigmoideum), primær anastomose. Ved alvorlig sykdom: midlertidig stom (kunstig avføringsåpning).
Forebygging av nytt anfall
- Høyfiberkost (grønnsaker, frukt, fullkorn, bønner) – 25–30 g/dag.
- Drikk 1,5–2 L vann/dag.
- Regelmessig fysisk aktivitet.
- Unngå røyking, overvekt, unødvendige NSAID.