Divertikulitt – utløsere, symptomer, diagnostikk og behandling

Divertikulose er tilstedeværelsen av små utposinger (divertikler) i tykktarmsveggen, oftest i sigmoideum. Det er vanlig (35 % av 50-åringer, 58 % av over 60-åringer i USA) og som regel asymptomatisk. **Divertikulitt** oppstår når en eller flere divertikler blir inflammatoriske (infeksjon/mikroperforasjon). Eksakt etiologi er uklart, men flere faktorer bidrar.

Risikofaktorer og utløsere

• Alder: Veggens bindevev forsvakkes, elastisitet minsker.
• Kosthold: Lavt fiber (tradisjonelt sett) → høy intrykk i lumen, stase. *Nyere data:* veldig høyt fiber med hyppige avføringer kan også øke risiko (mekanisk irritasjon). Individuell tilpasning nødvendig.
• Fedme (BMI >30): Systemisk inflammasjon, visceralt fett, forandret mikrobiota.
• Røyking: Øker risiko for komplisert divertikulitt (abscess, perforasjon).
• Fysisk inaktivitet.
• Rødt kjøtt / prosessert kjøtt hyppig.
• Medisiner: NSAID (ibuprofen, naproxen, diklofenak), opioider, steroid, ASAs – øker risiko for blødning/perforasjon.
• Genetikk: Tvillingstudier viser arvelig komponent (~40 %).

Symptomer (akutt divertikulitt)

• Smerte nederst i magen, **typisk venstre side** (sigmoideum), kan være høyre (redundant sigmoid / situs inversus).
• Feber, frysninger.
• Diaré eller forstoppelse.
• Kvalme ± oppkast.
• Ømhet ved palpasjon LLQ, evt. palperbar tumor (abscess/flegmon).

Komplikasjoner (Hinchey-klassifisering)

1. Perikolikkært abscess (liten, lokalisert).
2. Pelvin abscess / fjern abscess.
3. Generalisert purulent peritonitt (fri perforasjon).
4. Generalisert fekal peritonitt (stor perforasjon).

Andre: tarmobstruksjon (striktur), fistel (til blære, skjede, hud, liten tarm).

Diagnostikk

• CT buk med kontrast (gullstandard): Viser divertikler, veggfortykkning (>4 mm), fettstranding, abscess, fri luft, fistel. Graderer alvorlighetsgrad.
• Ultralyd / MR: Alternativer ved graviditet, nyresvikt, kontrastallergi.
• Blodprøver: Leukocytose, CRP, procalcitonin, Hb, elektrolytter, njrefunksjon, koagulasjon.
• Koloskopi: **Ikke i akutt fase** (perforasjonsrisiko). Utføres 6–8 uker etter utsatt episode for å utelukke kreft / bekrefte divertikulose.

Behandling

Ukomplisert (Hinchey Ia/Ib) – ~80 %:

• Hjemmebehandling mulig ved milde symptomer, god allmenntilstand, mulighet til oppfølging.
• Perorale antibiotika (7 dager): f.eks. amoksisillin/klavulansyre 625 mg x3 + metronidazol 400 mg x3. Eller ciprofloxacin + metronidazol ved penicillinallergi. *Nyere studier (DIABOLO, AVOD) viser at antibiotika kanskje ikke nødvendig ved milde tilfeller uten systemiske tegn – avventende strategi med analgetika/fluid er like bra.*
• Kost: væske/kostfritt 24–48 t → lavfiber → normalisering.

Komplisert (abscess, perforasjon, peritonitt, obstruksjon, fistel):

• Innleggelse, IV-antibiotika (piperacillin/tazobaktam, karbapenem, cefalosporin + metronidazol).
• Percutan drainering (CT/US-styrt) av abscess >3–4 cm.
• Akutt kirurgi (Hartmanns prosedyre / reseksjon med endostomi) ved fri perforasjon, peritonitt, feilet drainering.
• Elektiv reseksjon (sigmoidektomi) etter 2+ episoder, komplikasjoner, stricture, fistula, immunosupprimert, usikker diagnose.

Forebygging av revanse

• Høyfiberkost (gradvis oppbygging: 25–35 g/dag) – fullkorn, grønnsaker, bønner, frukt.
• Tilstrekkelig væske (1,5–2 L/dag).
• Regelmessig fysisk aktivitet.
• Vektreduksjon ved fedme.
• Røykeslutt.
• Unngå rutine NSAID/opioider – bruk paracetamol som 1. valg ved smerte.
• Probiotika (visst evidens for redusert revanse).

Divertikulitt er en vanlig, ofte selvlimitert tilstand, men kan bli alvorlig. Nøkkelen er tidlig diagnostikk (CT), riktig antibiotikabruk (ikke overbehandle milde tilfeller), og livsstilsendringer for å redusere revanse.