Gastrointestinale infeksjoner: Bakterier, virus, parasitter og forebygging
Gastrointestinale infeksjoner (gastroenteritt) påvirker mage og tarmer, og gir diaré (± blod/slim), krampesmerter, kvalme, oppkast, feber. De er blant de mest vanlige smittsomme sykdommene verden over. Overføring skjer fækalt-oralt: forurenset vann/mat, kontakt smitte, dårlig håndhygiene.
**Bakterielle**: *Salmonella* (kylling, egg), *Campylobacter* (rå melk, fjærkre), *Shigella* (vann, person-til-person, dysenteri), *E. coli* (EHEC/STEC – råbiff, rå melk, HUS-risiko), *Clostridioides difficile* (antibiotika-assosiert), *Vibrio cholerae* (cholera).
**Virale**: Norovirus (høyst smittsomm, utbrudd i institusjoner), Rotavirus (barn, vaksine finnes), Adenovirus, Astrovirus, Sapovirus. Ofte kortere, mildere enn bakterielle.
**Parasittære**: *Giardia lamblia* (vann, dagpleie, klortolerant cyster), *Cryptosporidium* (vann, immunsvake), *Entamoeba histolytica* (ameb dysenteri), *Cyclospora*.
Diagnostikk: klinisk (dehydrasjonsgrad), avføringsprøve (PCR-panel for patogener, kultur, parasitologi). Behandling: **væske- og elektrolyttterapi** (ORS, IV ved alvorlig dehydrasjon). Antibiotika kun ved spesifikke indikasjoner (Shigella, alvorlig Campylobacter, C. difficile, traveleres diaré, immunsvake). Antidiaréer (loperamid) kun ved vattendiarré uten feber/blod, ikke til barn < 12 år.
Forebygging: håndvask (særlig etter toalett, før matlaging), pasteurisert melk, gjennomstekt kjøtt/fisk, renset vann, vaksinasjon (rotavirus), reisemedisiner. Meldingspliktig sykdom (MSIS): Salmonella, Shigella, EHEC, hepatitis A, kolera, typhoid/paratyphoid.
Tidligere:Muskelsvakhet: Typer, årsaker og klinisk betydning
Neste:Snorking hos kvinner: Årsaker, risikofaktorer og tiltak
