Blåtungesykdom (Bluetongue): Virus, smitte og kontroll hos drøvtyggere

Blåtungesykdom er en virusinfeksjon (Bluetongue virus, BTV) som rammer drøvtyggere, spesielt sau, men også geit, storfe og villrein. Den overføres utelukkende av bitende midger (gnottype Culicoides) og er **ikke smittsom mellom dyr eller til mennesker**. Sykdommen forekommer i Afrika, Asia, Australia, Europa, Midtøsten og USA, og har spredt seg nordover siden 1998.

Symptomer varierer: høy feber, ansiktssvulst, økt salivproduksjon, neseutslipp, pustevansker. Navnet kommer av cyanose (blå farge) på tungen ved alvorlige tilfeller. Hos sau kan dødeligheten nå 90 % hos særligt sårbare raser. Sykdommen er sesongmessig i tempererte soner (midger dør om vinteren), men kan overvintres i midger i hviletilstand eller via asymptomatiske, infiserte foster.

Det finnes ingen kurerende behandling. Kontrollen bygger på tre piler: 1) **Vaksinasjon** – tilgjengelig for visse serotyper (for tiden 24+ serotyper, kryssbeskyttelse varierer). 2) **Vektorkontroll** – tørrlegging av myr/høstfelt, insektisider, stalling av dyr ved gryning/skumring (midgers aktivitetsperiode). 3) **Karantene og bevegelseskontroll** – forhindrer spredning fra endemiske til frie soner.

Overvåking (sentinel-horder, midgefanger) er avgjørende for tidlig varsling. Klimatendenser med mildere vinter gir økt risiko for nordlig utbredelse. Internasjonal handel med levende dyr krever strenge sertifiseringskrav.