Forsinket søvnfasesyndrom (DSPS): Nattugler i en 9-til-5-verden

Forsinket søvnfasesyndrom (DSPS) er en sirkadiansk rytmestørelse der den indre biologiske klokka kjører forsinket i forhold til samfunnets normer. Personer med DSPS kan ikke søve ved ønsket sengetid – ofte tar det to timer eller mer – og våkner derfor for sent. Resultatet er kronisk søvnmangel, dagsøvnenhet og nedsatt funksjonsevne på jobb eller skole. Til forskjell fra søvnløshet, sover DSPS-pasienter typisk jevnt og dyp når de får sove i sin naturlige vindu (f.kl. 03–11).

Symptomer og debut

• Søvnløshet ved normal sengetid, men lett søvnoppnåelse sent på natten.
• Høy energi og opphissethet om kvelden/natten.
• Overdreven dagsøvnenhet, irritabilitet, depresjonstrekk.
• Ofte debut i ungdomstiden; sjelden etter 30 år.

Midlertidige forskyvninger (eksamen, skiftarbeid, festing) kan etterligne symptomer, men er ikke syndromet.

Behandlingsmuligheter

Lysterapi

Eksponering for sterkt lys (10 000 lux) tidlig på morgenen – lik behandling ved vinterdepresjon – kan hjelpe å forskyve sirkadiansk rykte fremover.

Kronoterapi

Systematisk utskyving av sengetiden med ca. 3 timer hver 24. time til ønsket tid er nådd. Krever disiplin og ofte jobb/skole-tilpasning.

Melatonin og vitaminer

Lavdose melatonin (0,5–1 mg) tatt 1–2 timer før ønsket sengetid kan hjelpe. Vitamin B12 har vist effekt hos noen.

Hva som ikke fungerer

Tidlig sengegåend, avslapningsteknikker og sovemidler gir sjeldent varig effekt. Sovemidler kan forverre dagsøvnenhet.

Diagnose

Ingen objektiv test finnes. Diagnose stilles klinisk ut fra søvnlogg (søvndagbok) over minimum én måned, ofte lenger. En nøytaktig søvnlogg er avgjørende for legen.