Testikkelkreft: Risikofaktorer, tidlig oppdagelse og behandling

Epidemiologi

Mest vanlig kreft hos menn 15–40 år. ~300 nye tilfeller / år i Norge. Overlevelse >95 % ved tidlig diagnose. Høyeste incidens i nordiske land.

Etablerte risikofaktorer

• Kryptorkisme (utenglede testikler): 3–5 ganger økt risiko. Operasjon (orchidopeksi) før 13 år reduserer risiko markert (men ikke til null).
• Testikulær dysgenes syndrom (TDS): Hypotes om felles fosterutviklingsavvik: kryptorkisme, hypospadi, lav sædkvalitet, testikkelkreft – knyttet til endokrine forstyrrere / genetikk.
• Familiehistorie: Far/bror med testikkelkreft → 4–8 x risiko.
• Etnisitet: Hvite menn 4–5 x høyere risiko enn afrikanske/asiatiske.
• Kroppsstørrelse: Høy vekst / høyde korrelerer positivt.
• Røyking: Noen studier viser moderat økt risiko (spec. non-seminom).
• Infertilitet: Lav sædtelling / kvalitet assosiert.

Symptomer – kjenn din kropp

• Smerteløs forstørkelse / knot i testikkel (vanligst).
• Tyngde / smerte i skrotum / lyske.
• Akutt smerte (blødning i tumor, torsjon) – sjeldnere.
• Gynækomasti (β-hCG-sekresjon fra syncytiotrofoblast).
• Ryggsmerter, hoste, dyspnoe (metastaser – sent).

Selvundersøkelse – månedlig fra pubertet

1. Varm dusj (avslappner skrotum).
2. Rull testikelen mellom tommelen og peke/longfinger.
3. Føl etter knuter, forstørkelse, ujevnhet, smerte.
4. Normal: jevn, oval, ~4–5 cm, lett smertefri ved palpasjon.

Diagnostikk og stadiering

• Ultralyd skrotum (førstelinje – 100 % sensitivitet for intratestikulær masse).
• Tumørmarkører: AFP, β-hCG, LDH (prognostisk, overvåking).
• CT thoraks/abdomen/pelvis (metastaser – retroperitoneale lymfeknuter vanligst).
• Orkiektomi (inguinal) = diagnostikk + behandling. Biopsi unngås (risiko for spredning).

Behandling (ifølge europeiske retningslinjer EAU / NCCN)

Fruktbarhet og liv etter kreft

• Spermafrysering før all onkologisk behandling (tilbudtes alle).
• Testosteronnivå: ofte normal med én testikkel; substitusjon ved lavt.
• Langtidseffekter: sekundærkreft (bestraling/kemoterapi), kardiovaskulær sykdom, neuropati, hypogonadisme, psykososial påvirkning.
• Strukturerte overvåkingsprogram (5–10+ år) med onkolog / urolog.