Preimplantasjonsgenetisk screening (PGS): Hva, hvorfor og etikk

Preimplantasjonsgenetisk screening (PGS) er en test på et befruktet embryo *før* implantasjon for å finne genetiske avvik. Målet er å unngå å overføre embryoer med alvorlige arvelige sykdommer, redusere risiko for spontanabort og spare foreldre for tung beslutning om selektiv abort senere.

Hva screenes for?

• Aneuplodi (avvikende kromosometall) – f.eks. Downs syndrom.
• Kjente arvelige sykdommer i familien.
• Spesifikke gener en forelder kan bære.
• HLA-kompatibilitet for mulig stamcelletransplantasjon til søsken.

Etiske dilemmas

Bioetikere er enige om at screening for alvorlige, livsuførlige sykdommer er forsvarlig. Men bruken til kjønnsvalg eller for å eliminere funksjonshemminger som *ikke* er livstruende (f.eks. døvhet) er omstridt. Kritikerer frykter reduksjon i menneskelig mangfold og stigmatisering av bestemte tilstander.

Rådgivning er obligatorisk

De fleste klinikker krever at par mottar genetisk rådgivning før PGS for å sikre at de forstår prosedyren, konsekvensene og de etiske valgene.