Hypokalsemi og hyperkalsemi: Hvor vanlige er de, og hvem rammes?

Hos friske er avvik i blodkalsium (hypo- <2,2 mmol/L, hyper- >2,6 mmol/L) relativt sjeldne – kroppen regulerer strengt via paratyreoidea, vitamin D, nyrer, ben. Men visse grupper har markant høyere risiko.

Paratyreoidea (biskjoldbruskkjertel) – hovedregulator

• Primær hyperparatyreoidisme (adenom): Hyperkalsemi (vanligst >50 år, kvinner).
• Post-operativt hypoparatyreoidisme (etter skjoldbruskkjertelkirurgi): Hypokalsemi – ben «stjeler» kalsium fra blod.
• Sjeldne: pseudohypoparatyreoidisme (motstand mot PTH).

Nyrer

• Nyresvikt (10 % av voksne): kan gi *både* hypo- og hyperkalsemi avhengig av restfunksjon, dialyse, medisiner.
• Nyrekreft: hyperkalsemi (PTHrP-produksjon, benmetastasjer).

Kreft generelt

20–40 % av kreftpasienter får kalsiumforstyrrelser (hyperkalsemi vanligst: benmetastasjer, PTHrP, vitamin D-produksjon i lymphom). Hypokalsemi ved cytostatika (cisplatin), pankreatitt, sepsis.

Aldersgrupper

• Spædbarn (for tidlig/lite): 30 % ved <1500 g, 89 % ved <32 uker har hypokalsemi (umoden paratyreoidea/nyre, lav albuminsbinding).
• Eldre: Økt risiko pga. multimorbiditet, medisiner (diuretika, bisfosfonater, PTH-analoger), matlig inntak, reduksert nyrefunksjon.

Traume/kirurgi

Store beinskader/kirurgi → hypokalsemi (kalsium brukes til kallusdannelse/benhealing). Overvåking anbefales.

Klinisk betydning

Symptomatisk hypokalsemi (tetani, kramp, QT-forlengelse, konvulsjoner) og symptomatisk hyperkalsemi (tørrhet, polyuri, forvirring, arytmi, pankreatitt) er akutte tilstander som krever umiddelbar iv-behandling.