Midd på mennesker – typer, symptom og forebygging

De fleste midd lever ikke på mennesker, men noen kan bite eller grave seg inn.

Relevante midd

• Skabbmide (Sarcoptes scabiei): graver gangar i hudens overflatslag, legger egg. Gir intensiv kløe (verre natt), papuløst utslett, finger-/håndledd, genitaler. Smittsom (hudkontakt). Behandling: permethrin-krème eller ivermectin per os.
• Fuglmidd / gnagermidd: kan bite mennesker når vert mangler. Gir kløende prikker, gjerne i linje. Forsvinner av seg selv.
• Kornmide (Pyemotes): fra hø/støvhauf. Gir urterende, urtikerialignende utslett på arm/hals.
• Chiggers (Trombiculidae): larver biter, injiserer enzym som fordøyer hudceller. Intens kløe, røde ppler. Selvlimiterende.
• Støvmidd (Dermatophagoides): biter IKKE. Allergi mot avføring → astma, rhinitt, eksem. Forebygging: vask sengetøy 60°C, encasing, redusere fuktighet.

Forebygging

God hygiene, unngå kontakt med smittede dyr, vask klær ved 60°C, regelmessig støvsuging, fuktkontroll (<50 % RH).