Sammenhengen mellom schizofreni og angst: Komorbiditet, utfordringer og behandling

Angstlidelser er vanlige komorbiditeter ved schizofreni og schizofrenispekterforstyrrelser – med livstidsforekomst estimert til 30–50 % (vs. ~15 % i generell befolkning). Forståelse av dette oversnittet er avgjørende for riktig diagnose og behandling.

Vanlige angstlidelser ved schizofreni

• Generalisert angstlidelse (GAD): Mest vanlig.
• Sosial angstlidelse: Ofte overdekt av negativ symptomatikk (avtrekking, avlakket affekt).
• Panikklidelse: Kan mistas for psykotisk forverring.
• Tvangslidelse (OCD): 10–25 % komorbiditet. Obsesjoner kan ligne på vrang forestillinger; tvangshandlinger på katatoni/stereotypi. *OCD kan forutsi schizofreni* (prodromal fase).
• PTSD: Traumahistorie hyppig hos pasienter med psykose.

Diagnostiske utfordringer

• Overlappende symptomer: Sosial avtrekking (negativt symptom vs. sosial angst), irreduksibel uro (akatisi vs. angst), kognitivt rumination (obsessjon vs. vrang ideasjon).
• Medisinske bivirkninger: Antipsykotika → akatisi (indre uro), sedasjon, kognitiv fordømming – kan mimikre/forverre angst.
• Substansbruk: Cannabis, stimulanter, alkohol – brukes som selvmedisinering, forverrer begge tilstander.
• «Normal» angst vs. lidelse: Angsten for å miste kontroll, bli stigmatisert, tape jobb/bolig er *forståelig* – men kan eskaliere til lidelse.

Behandlingsprinsipper

1. Optimaliser antipsykotika: Minimer akatisi (dosisreduksjon, bytte til lavere D2-affinitet, β-blokker, anticholinergika). Unngå polyfarmasi.
2. Førstevalg angstbehandling: SSRI/SNRI (sertralin, escitalopram, venlafaksin) – start lavt, gå sakte. Unngå paroksetin (potent CYP2D6-inhibitor → interaksjon med antipsykotika).
3. Benzodiazepiner: Kun korttid/akutt. Risiko: sedasjon, kognitiv fordømming, fall, avhengighet, forverrer negativ symptomatikk. *Unngå kronisk bruk.*
4. Psykososialt: CBT for angst (tilpasset kognitiv nivå), psychoedukasjon, mindfulness, ACT, familieterapi. Effektivt *hvis* psykose er stabilisert.
5. Livsstil: Sovnhygiene, fysisk aktivitet, koffein/alkohol-reduksjon, meningsskapende aktivitet.

Spesiell utfordring: Adhærens

Pasienter med schizofreni har ofte dårlig medisinnladhrens. Komplekse regimer (antipsykotika + antidepressiva + evt. humørstabilisatorer + bivirkelsesmedisiner) øker risiko for feildoser. Enkeltdosering, depot-injeksjoner, dosettbokser, involvering av pårørende/apotek er avgjørende.

Integrert behandling av schizofreni *og* angst gir best utfall – ikke sekvensiell. Tidlig gjenkjenning av angst i prodromal/førsteepisode-fase kan forbedre langtidprognose.