Vitamin D og multippel sklerose (MS): Samband, forebygging og behandling

Epidemiologisk sammenheng

• MS hyppigst langt fra ekvator (lavt sollys).
• Migrasjonsstudier: Barndomsopphold i høy breddegrad øker risiko.
• Sesongseffekt: Fødsel vår (lavt mors vitamin D) → høyere MS-risiko.

Biologisk plausibilitet

• Vitamin D (sekosteroidhormon) reglerer immunsystem: fremmer toleranse, hemmer autoaggressive T-celler (Th1/Th17), stimulerer Treg.
• MS er autoimmun demyeliniserende sykdom – vitamin D-mangel kan trigge/forverre.
• Vitamin D-reseptor (VDR) finnes på immunceller og i SNC.

Forskningsevidence

• Observasjonsstudier: Lavt serum 25(OH)D assosiert med høyere risiko for MS, mer aktivitet (MRI-lesjoner, utfall).
• RCT-er (som SOLAR, VIDAMS): Vitamin D3 tilskudd (høy dose) reduserte MRI-aktivitet og utfall i noen studier, men ikke alle. Optimale dose / nivå fortsatt debatert.
• Mendelian randomisering: Gener som gir lavt vitamin D knyttet til økt MS-risiko – støtter kausalitet.

Anbefalinger (konsensus / retningslinjer)

• Mål 25(OH)D ved diagnostisering og jevnlig.
• Målsetting: > 75–100 nmol/L (30–40 ng/mL) – høyere enn generell befolkning.
• Tilskudd: 2000–4000 IE/dag (ofte mer for å nå mål), justert etter blodprøve. Overvåk kalcium.
• Sol: 15–30 min ansikt/armar mitt på dagen (sommer) – men huden lager lite vitamin D vinterstid nord for 50° breddegrad.
• Vitamin D erstatter IKKE sykdomsmodifiserende terapi (DMT).

Forebygging

Kohortstudier: Kvinners multivitaminbruk (ofte 400 IE D) assosiert med lavere MS-risiko. Potensielt forebyggende effekt, spesielt ved genetisk predisponering.