AIDS-avmagringssyndrom: Årsaker, konsekvenser og behandlingsmuligheter

AIDS-avmagringssyndrom (wasting syndrome) defineres som **utfrivillig vekttap ≥ 10 % av kroppsmassen** hos HIV-positive, kombinert med kronisk diaré (> 30 dager) eller kronisk feber/vektsvikt uten annen forklaring. Det er et AIDS-definerende tilstand og en uavhengig dødsrisikofaktor – selv ved velkontrollert HIV-infeksjon.

Hvorfor oppstår det? (Multifaktoriell)

• Økt energiforbruk: HIV-infeksjon øker hvilemetabolismen 10–30 % (cytokindrivet).
• Redusert inntak: Anoreksi pga. sykdom, medisiner (bivirkninger), depresjon, sår i munn/sluk (kandidose, herpes), dysfagi.
• Malabsorpsjon: HIV skader tarmmukosa → diaré, fettmaldigestion, vitamin/mineraltap. Opportunistiske infeksjoner (Cryptosporidium, Microsporidia, MAC, CMV) forverrer.
• Metabolsk endring: Insulinresistens, forøket proteinkatabolisme, redusert anabolisme (lavt testosteron, veksthormon, IGF-1).
• Medikamenter: ART (antiretrovirale) kan gi kvalme, diaré, mitochondria-toksisitet (eldre NRTI).

Behandling – flerfaglig og individuell

1. Effektiv ART: Viral undertrykking er fundamentet – stopper immunaktivasjon og katabolisme.
2. Ernæringsterapi: Høykalorisk, høyt protein (1,5–2 g/kg/dag), ofte kosttilskudd/drikker. Måltidsplanlegging, appetittstimulerende midler (megestrol, dronabinol/medisinsk cannabis, mirtazapin).
3. Behandle diaré/infeksjoner: Loperamid, oktreotid, spesifikke antimikrobielle mot OI.
4. Anabole terapi: Testosteron (ved hypogonadisme), oksandrolon, nandrolon – bygger fettfri masse. Veksthormon (rhGH) effektivt men dyrt. Thalidomid (anti-TNF, appetittstimulerende) – begrenset bruk pga. bivirkninger.
5. Trering: Motstandstrening (2–3 ganger/uke) bevarer/bygger muskelmasse – synergi med anabole midler.

Prognose

Tidlig innsats (før > 10 % tap) gir best resultat. Avmagring er reversibel hos mange ved kombinasjon av ART, ernæring og anabole midler. Regelmessig vekting og kroppsammensetningsmåling (BIA, DEXA) i HIV-kontroller er standard.