DHEA-test: Hva den avdekker om binyre-, kjønns- og legemetabolisme

DHEA (dehydroepiandrosteron) er et steroidhormon produsert i binyrebarken (zona reticularis). Det er forstadium til både androgen (testosteron) og estrogen, og nivået speiler binyrefunksjon og androgene status. En DHEA-test (blodprøve, ofte DHEA-S – sulfatert form, mer stabil) brukes ved mistanke om hormonelle forstyrrelser.

Når bestilles testen?

• Kvinner: hirsutisme, akne, androgenetisk alopesia, uregelmessig menstruasjon/amenoré, infertilitet, mistanke om PCOS (polycystisk ovarsyndrom).
• Menn: tidlig pubertet (precocious puberty), infertilitet.
• Barn: adrenogenitalt syndrom (AGS/CUSH – 21-hydroxylase-mangel), virilisering.
• Generelt: mistanke om binyretumor (adenom, karsinom), Cushings syndrom, addisons sykdom, osteoporose, multipel sklerose, fedme, hjerte-kar-sykdom (lavt DHEA-S assosiert).

Tolking av resultater

• Høyt DHEA-S: Binyrehyperplasi (AGS), binyretumor (produserer androgen), PCOS (ovarial + binyre androgener), stress, visse legemidler.
• Lavt DHEA-S: Addisons sykdom (primær binyresvikt), hypofysær insufficiens (sekundær), aldring (naturlig fall fra 25–30 år), osteoporose, kronisk sykdom, inflammasjon.

DHEA-S faller progressivt med alderen («adrenopause») – 70–80 % reduksjon fra ungdomsalder til 70–80 år. Klinisk betydning av lavt nivå hos eldre er fortsatt debatert.

Begrensninger og forbehold

• DHEA-S er *kun* en binyremarker – ikke ovarial/testikulær produksjon (testosteron/estradiol må måles separat).
• Dagvariasjon er liten (DHEA-S), men DHEA (fritt) har pulsatil sekresjon – DHEA-S foretrekkes.
• Supplementering (DHEA-kapsler) påvirker måling – avsette 1–2 uker før test.
• Referanseintervall varierer markant med alder og kjønn – må tolkes i kontekst.

Testen er enkel, billig og gir verdifull informasjon i hormonell utredning – men bør *alltid* tolkes av lege med endokrinologisk kompetanse sammen med klinisk bilde og andre prøver.