Trombose og kreft: En farlig dobbeltbyrde – årsaker, risiko og behandling

Kreftpasienter har markant økt risiko for trombose (blodpropp) – en av hoveddødsårsakene i denne gruppen. Sambandet er komplekst: både kreften selv og behandlingen bidrar.

Hvorfor øker kreft tromboserisikoen?

• Kreftceller frigjør prokoagulante faktorer (vevsfaktor, cancer procoagulant) → aktiverer koagulasjonskaskaden.
• Entothelial skade fra tumørvekst/kirurgi.
• Immobilitet (sykehusopphold, operasjon).
• Kjemoterapi (spesielt platinbaserte, 5-FU, asparaginase) skader endotel og øker viskositet.
• Hormonterapi (tamoxifen, aromatasehemmere).
• Sentrale venekatelere (CVC/port) – hyppig lokalisering for trombose.

Kreftpasienter utgjør opptil 25 % av alle VTE-tilfeller (venøse tromboembolier). Risikoen er 4–7 ganger høyere enn i normalbefolkningen.

Typer trombose hos kreftpasienter

• Dyp venetrombose (DVT) i ben/beck – kan gi lungeemboli (LE).
• Arteriell trombose – hjerneslag, hjerteinfarkt.
• Kateterrelatert trombose – ofte asymptomatisk, men kan embolisere.
• Splanchnisk venetrombose (portal-/mesenterialvene) – spesielt ved pankreas-/leverkreft.

Behandling: Utfordringer og anbefalinger

• LMWH (lavmolekylært heparin) er førstelinje (dalteparin, enoksaparin) – bedre effekt/sikkerhet enn warfarin/DOAC ved kreft.
• Min. 3–6 mnd behandling, ofte lengre så lenge kreft er aktiv.
• Blødningsrisiko er høyere (trombocytopeni, metastaser, NSAR-bruk) – krever individuell vurdering.
• DOAC (rivaroxaban, apixaban) kan brukes ved utvalgte pasienter *uten* høyt blødningsrisiko/GI-kreft – men LMWH forblir gullstandard i flest retningslinjer.

Profylakse

Kirurgiske kreftpasienter: postop LMWH profylakse (ofte utvidet 4 uker ved høyt risiko). Medisinske kreftpasienter med immobilitet: profylakse under innleggelse. Ambulante kjemoterapi: risikostratifisering (Khorana-score) for å velge ut dem som trenger primærprofylakse.

Trombose kan være *første tegn* på skjult kreft – uprovokert VTE bør utrede for malignitet (alder > 40 år).